Ørjan Albrigtsen oon Kieruan sananjohtaja. (Kuva: Irene Sandnes)
– Når vi får en så klar henvendelse så ønsker vi å følge det opp og se på det, sier ordføreren.
Pål Vegard Eriksen/Frank Halvorsen
pal@ruijan-kaiku.no
Ordfører i Skjervøy kommune, Ørjan Albrigtsen, bekrefter ovenfor Ruijan Radio at kommunen har mottatt henvendelsen fra de tre utflytta skjervøyværingene Unni Elisabeth Huru, Herulf Johansen og Beate H. Adolfsen. Han sier kommunen kommer til å følge opp saken.
– Vi jobber med å gå gjennom brevet og jeg har også bedt administrasjonen se på det. Det er ikke så lenge siden, og vi er nå i en startfase på hvordan vi skal følge opp innspillene som er kommet, sier han.
Les også: «Vår kvenske historie er Norgeshistorie»
Tror løsningen ligger i regionalt samarbeid
– Vi er jo en god blanding av kvener og samer, men jeg tror nabokommunene våre har hatt et større fokus på det. Fra kommunens side har vi vært klar på at det å jobbe med det kvenske ikke er noe vi hver for oss klarer å løse, sier Albrigtsen.
– Jeg tror at gjennom fellesskapet med Halti kvenkultursenter, så jobber vi med noe regionalt, og jeg tror det er løsningen. Ikke at hver kommune finner en løsning, men at vi jobber i fellesskap i Nord-Troms, og det har vi sterke og gode tradisjoner for å gjøre, sier han.
Skjervøy kommune har vært medeier i Halti kvenkultursenter siden selskapet ble stiftet som et interkommunalt selskap i 2009.
Les også: Storfjord: Ønsker å løfte kvenkultursenter-saken til ny politisk behandling
Økende bevissthet
– Skjervøy kommune var tidligere en stor kommune med andre kommunegrenser enn i dag. Vi hadde store arealer fra det som i dag tilhører Nordreisa. Det er ikke unaturlig at både det kvenske og det samiske har røtter til Skjervøy fordi at det er et kirkested som har vært veldig kjent og som har lange tradisjoner, sier Albrigtsen.
Han sier det er sjelden at det kvenske trekkes fram i politiske sammenheng, men at man nok har blitt mer bevisst røttene etter hvert. Kommunen har blant annet tradisjon for å markere Kvenfolkets dag ved biblioteket, og har kjøpt inn flagg som heises utenfor kulturhuset.
– Vi har nok blitt mer bevisst våre røtter, hvor vi kommer fra, det er ingen tvil om at det er noe vi alle bryr oss mer om, sier Albrigtsen.
– Når det gjelder språk, som jo er veldig viktig, har vi et stykke å gå. Vi har et felles ansvar, det er ingen tvil om det, sier han.
Klar henvendelse
– Når vi får en så klar henvendelse så ønsker vi å følge det opp og se på det, men så kan ikke jeg love mer enn jeg kan holde.
– Vi skal, sammen med administrasjonen, se på hvordan vi klarer å følge det opp, avslutter ordføreren.
