Leder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke, her i forbindelse med Sannhets- og forsoningskommisjonens overlevering av rapporten til Stortinget 1. juni 2023. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Opptatt av at forsoningstiltakene ikke skal utfordre den solidariteten som eksisterer mellom samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Skogfinneforeningen konstaterer at Kontroll- og konstitusjonskomiteen løfter fram flere av foreningens kampsaker i innstillingen som ble avgitt overfor Stortinget 5. november 2024.

Det skriver foreninga i ei pressemelding.

Her viser de blant annet til styrking av Norsk skogfinsk museum, endringer i navneloven og fredning av skogfinske kulturminner som viktige tiltak for forsoning mellom storsamfunnet og den skogfinske minoriteten.

Peker på mindretallsforslagene

Skogfinneforeninga peker så på at det legges opp til at det skogfinske museet skal bli en viktig del av et nasjonalt kompetansemiljø.

«For at denne satsingen skal lykkes, er imidlertid museet – som nå reiser seg på Svullrya – avhengig av flere stillinger gjennom økte driftsmidler allerede ved salderingen av budsjettet for 2025», heter det.

Videre mener foreninga at Stortinget bør samle seg rundt flere av mindretallsforslagene, for eksempel likestilt bruk av det kvenske-, samiske- og skogfinske flagget og satsing på skogfinsk som rituelt språk.

Les også: Skuffet over at flertallet ikke ble med på langt flere tiltak

«Dette er viktige identitetsmarkører for den skogfinske minoriteten», skriver de.

Minst synlig

Ellers mener Skofinneforeninga at den nevnte innstillinga fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen vier stor oppmerksomhet for forsoning med samene som urfolk, og at det er disse tiltakene som fanger oppmerksomheten til medeiene og den norske offentligheten for øvrig.

«Skogfinneforeningen er opptatt av at forsoningstiltakene ikke skal utfordre den solidariteten som eksisterer mellom samer, kvener, norskfinner og skogfinner, men må nok en gang konstatere at vi representerer den minst synlige minoriteten.»

Les også:

Skriver dikt og historie på samme tid