Skogfinnene: – Nå er vi på sultegrensa

Skogfinsk museum gjennomførte en arkitektkonkurranse i 2017 (Illustrasjon: Johansson, Lipinski, Baresi, Lasovský) 

 

I flere tiår har skogfinske miljøer jobbet for å få på plass  museumsbygg og driftsmidler: – Vi føler det er vår tur nå. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

I flere tiår har Norsk Skogfinsk Museum kjempet for å få midler til et eget museumsbygg samt driftsmidler til å ta vare på og formidle den enorme samlingen sin. Til nå føler de at de har blitt møtt mest med smuler og fagre ord.

– Vi har søkt om økte driftsmidler de ti siste årene uten å få dette, og nå lever vi på sultegrensa. Dersom vi sammenligner oss med Glomdalsmuseet i forhold til størrelse på samling og innhold, har de 30 årsverk mens vi har underkant av fem. Vi er jo en nasjonal minoritet, og burde dermed heller positivt diskrimineres, sier daglig leder Dag Raaberg i Norsk Skogfinsk museum frustrert.

Enorm samling 

Norsk skogfinsk museum består i dag av 151 antikvariske bygninger, 27 bygninger for drift og formidling, nesten 35.000 gjenstander, en boksamling besående av 60.000 bøker, 577 privatarkiver og 560 timer lydopptak. Ut fra kulturrådets museumsstatistikk for 2019 konstateres det at Norsk Skogfinsk Museum er et av de mest underbemannede museer i Norge, sett i forhold til størrelse på samling.

– Vi mangler utstillingsplass og et sted til formidling. I dag er vår formidlingsarena røykstua på Finnetunet, og der er det plass til bare 35 personer. Derfor trenger vi et nytt bygg for å kunne ta i mot større grupper, samt et sted til å ha en fast utstilling. Det er selvsagt også behov for andre ting som auditorium, kontor, skiftende utstilling, bibliotek og så videre, sier han.

– Som nasjonal minoritet får man absolutt ikke noe gratis. Det har vært en evig drakamp. Jeg mener at når de fem nasjonale minoritenes ønsker bygg, så burde det komme automatisk. Jeg syns det er skuffende at staten ikke har vært mer generøse med en gang, legger han til.

Jobbet i flere tiår

Fra skogfinsk hold ble det allerede i 1997 presentert et behov for et eget museumsbygg for samlinger og formidling, og siden den gang har skogfinske miljøer jobbet hardt for å få dette realisert. I 2013 kom det endelig et lyspunkt da Stortinget bevilget 2 millioner kroner til et forprosjekt. Allerede året etter var rapporten fra museet klar, og 2015 går med til få en avklaring fra kulturdepartementet angående finansiering og byggstørrelse. 19. desember 2016 får man til slutt beskjed om at staten skal finansiere et museumsbygg på 1600kvadratmeter.

– Vi har i utgangspunktet et behov for 3600 kvadratmeter, men har måttet skrumpe det til 1600 kvadratmeter ovenfor departementet. Det bygget vi planlegger nå er på 1675 kvadrat, der den siste biten på 76 kvadratmeter står vi for selv, forklarer Raaberg.

Da museet i 2017 arrangerte den fjerde største arkitektkonkurransen i Norge, fikk de inn 203 konkurranseutkast fra 17 land. Juryen var enstemmig i at forslaget «Finnskogens hus» var det som fylte kriteriene best.
Året etter fulgte museet opp arkitektkonkurransen ved å søke om midler via Statsbudsjettet til bygging av museet, samt til tre driftsstillinger (konservator, bibliotekar og bildearkivar), men har til nå ikke fått disse midlene til tross for at det er sendt inn søknader hvert år.

– Museet må få bevilgninger som gjør det mulig å komme videre med det praktiske byggeprosjektet. Vi må også få driftstilskudd slik at vi kan drifte våre samlinger, sier Raaberg.

Satser på statsbudsjettet
Beregninger viser at museet trenger 10 millioner første året for å komme i gang med arbeidet, og at man i årene etter det får midler til å ferdigstille og videreføre arbeidet.

– Vi forventer jo ikke å få 100 millioner på en gang, men vi har kostnadsberegna det hele til å koste 120 millioner totalt, pluss driftsmidler, sier museumslederen som nå setter sin lit til neste års Statsbudsjett som legges frem i oktober.

– Da bør vi få midler til bygging og drift av nytt museum for skogfinnene. Vi er det eneste av de fem nasjonale minoritetene som ikke har et eget bygg, og vi syns det er vår tur nå. Det blir spennende å se i oktober, sier han.

Regional støtte

Inntil da jobbes det hardt med lobbyvirksomhet og å spre informasjon om museets behov.

– Vi føler vi har hele regionen med oss, og vi samarbeider godt med både Regionrådet, fylket og de tre kommunene der vi er lokalisert. Vi har blant annet faste møter med ordførerne, og de jobber politisk for oss. Med de små ressurser vi har, prøver vi å påvirke så godt kan, sier han.

Museet har også fått ressurser fra fylkeskommunen til behovskartlegging, noe Raaberg mener vitner om at regionen har tro på det arbeidet museet driver med.

– Vi føler at våre søknader er godt kvalitetssikra. Jeg har også hørt at Kulturrådet har prioritert og anbefalt vår søknad de tre siste årene, påpeker han.

– Dessverre har vi følt at det har vært en politisk drakamp for å få midler gjennom kulturdepartementet til skogfinsk museum, sier Dag Raaberg som setter sin lit til kulturminister Abid Raja og 

– Da Raja var hos oss i august så han behovet for midler til et slikt bygg, men han sa at han ikke kunne love noe, sier han.