Alle språk har muntlige røtter, men skal de overleve inn i framtiden, må de før eller senere festes til papir. For kvensk språk gjøres det som kjent en helhjertet innsats, selv om det er en kamp mot klokka. (Illustrasjonsfoto: David Schwartzenberg/Pixabay)
Ett fellestrekk ved språk som blir borte er at de for det meste kun snakkes, og i liten grad skrives.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Flere språk er i bruk, men flere språk er også truet», heter det fra Ottar Grepstad, han er forfatteren av boka Språkfakta 2020.
Også Grepstad konkluderer slik andre har gjort før ham; de aller fleste språkene i verden blir brukt av få mennesker. For fem år siden, skriver han i ei nylig pressemelding, var godt og vel 2400 språk i vanskeligheter, eller på vei ut av bruk. I dag gjelder dette over 2900 språk, altså en økning på hele 500 truete språk på kun fem år. Av disse 2900 språkene blir 37 prosent brukt i Asia, og 22 prosent i Amerika. Men de brukes av få, kun en prosent av innbyggerne.
«Skriftfesting er det kritiske punktet. I 2015 var det sikker kunnskap om 3600 skriftspråk. Da var trolig tre av ti språk – over 2100 – ikke skriftfestet», skriver Grepstad.
Samtidig har totalmengden språk i daglig bruk økt, fra 6703 i 1996 til 7117 språk i 2020. Dette er opplysninger Grepstad har fra Ethnologue, som utgis av det store språkforskingsinstituttet SIL International i Dallas. Flere av språkene som i dag er i bruk, er tidligere ikke dokumentert, framgår det. Til samme tid favner 23 språk hele seks av ti av verdens befolkning, og størst av dem alle er mandarin, det brukes av mer enn 900 millioner mennesker. Spansk var i 2019 det største europeiske språket med 460 millioner førstespråkbrukere. Engelsk var førstespråket for 379 millioner og portugisisk for 203 millioner. Godt og vel 100 språk er de mest vitale, blant dem norsk, både bokmål og nynorsk, framgår det.
Grepstad skriver at språkforskere i 1920-åra mente at det fantes rundt 2800 språk i verden. En framstående norsk språkforsker, skriver han, mente i 1940 at om lag 1000 språk ble brukt daglig. Men kunnskapen er en helt annen i dag, framgår det av Språkfakta 2020.
«Særlig frå 1990-årene endret tenkningen om språk seg både i Europa og andre verdensdeler. Stadig flere legger nå vekt på den kulturelle, mentale og demokratiske verdien av språklig mangfold. Minst 160 av 206 stater har i 2020 grunnlovfestet regler om språk, og flertallet av disse statene er formelt ettspråklige,» sier Ottar Grepstad, som med boka si avslutter et forskings- og dokumentasjonsprosjekt som tok til i 1997. Hans samarbeid med forskingsinstitusjonen i Dallas har blant annet gjort det mulig å vise internasjonale utviklingstrekk og koble disse til språksituasjonen i Norge.
Les også: Skrev en murstein av ei bok om språk
