Skriver bok om Jenny Paulaharju

 

Marjut Paulaharju traff aldri sin berømte farfar som døde et halvt år før hun ble født. Kuvat: Liisa Koivulehto

 

Marjut Paulaharju har skrevet to bøker om sin farfar Samuli. Nå holder hun på å samle materiale til en tredje bok som handler som hans andre kone, Jenny.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Hun traff aldri sin berømte farfar som døde et halvt år før hun ble født, ikke heller sin farmor som døde for lenge siden. Derimot ble hun kjent med hans andre kone Jenny Paulaharju som levde tjue år etter sin mann, og som reiste sammen med sin mann og samlet folkeminner i tjue somre.

Jenny Paulaharju bodde i bydelen Tuira i Oulu til hun døde i 1964. De siste årene ble hun nesten blind, og Marjut og andre barnebarn etter Samuli var der ofte og leste for henne. Jenny hadde ikke egne barn, og barnas andre besteforeldre var død, så Jenny ble en bestemor for alle.

Farfars kone nr to
Håndverkslærer Samuli Paulaharju hadde giftet seg med Kreeta-Liisa Isokorpi i 1895. De bodde i Oulu og fikk fem barn, men så døde Kreeta-Liisa i 1913.

– Samuli hadde reist i Karelen og Lappland om sommeren i flere år, samlet folkeminner og gitt ut flere bøker. Og han fortsatte å reise, selv etter at kona døde. Barna ble tatt hånd av tjenestefolk og slektninger, forteller Marjut Paulaharju.

Et av barna var Ahti Paulaharju (1906-1971) som ble Marjut sin far.

I 1919 giftet Samuli seg på nytt, med Jenny Simelius som også var lærer i døveskolen i Oulu. Jenny var da 41 og Samuli 44. De begynte å reise for å samle folkeminner om sommeren, først i Lappland, Finnmark og Troms og de siste årene reiste de og samlet folkeminner i Østerbotten.

Kvinneperspektiv
De jobbet i lag i tjue år, i 1920-1942.

– Begge skrev reisedagbøker, men du verden hvor forskjellige de er. Samuli snakket med menn og Jenny snakket med kvinner. Samuli skrev at de gikk så og så mange kilometer og møtte de og de, mens Jenny skrev at det regnet og at det var tungt å gå.

Vi møtte Marjut Paulaharju i Helsinki i mai i arkivet til Suomalaisen Kirjallisuuden Seura – Finska Litteratursällskapet der hun hadde akkurat lest en reisedagbok fra sommeren 1934 da Samuli og Jenny Paulaharju var i Børselv en hel uke.

– Samuli gikk tur på fjellet og malte og hvilte, mens Jenny snakket med kvinner om klær, barking av lær, spinning av garn, farging osv. I løpet av årene samlet Jenny ca 5600 notater, det vil si ca. en femtedel av alle de nummererte notatene, forteller Marjut Paulaharju.

Mye upublisert ennå
Det er skrevet en del om Jenny Paulaharju både i Finland og i Norge – blant annet av Venke Olsen og Salla Taavetti.

– Hvorfor gikk du i gang med en ny bok?

– Jeg håper å kunne bringe fram nye dokumenter, og det fins mye materiale som ikke er utgitt. Blant annet skrev Jenny tusener av brev som er arkivert i landskapsarkivet i Oulu, sier Marjut Paulaharju.

Hun er også i besittelse av en stor mengde andre brev etter Jenny og Samuli, som hun har fått etter sin far. Også i reisedagbøkene og i bildearkivet fins det mye som ikke er publisert.
Etter det femte og siste Paulaharju-seminaret som ble holdt i Oulu sommer 2018 ble hun ettertrykkelig spurt om å starte jobben, og hun fikk et stipend på 15.000 euro fra Alfred Kordelin Foundation for å skrive boka om Jenny Paulaharju som folkeminnesamler.