Skuffet over at Iver Isak ikke får undervisning i kvensk

Foreldrene ønsker at Iver Isak skal få kvenskundervisning. (Foto: Kristin Nicolaysen)

 

Foreldre i Alta har fått beskjed fra kommunen at de ikke kan gi undervisning i kvensk fordi det er vanskelig å finne lærere med slik kompetanse.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

–Vi har prøvd å få kvenskundervisning til Iver Isak, men har fått svar at det er vanskelig fordi kommunen ikke har lærere som kan undervise i kvensk, forteller Kristin Nicolaysen som sammen med Rune Sundelin er forelder til andreklassingen Iver Isak som går på Gakori skole i Alta.

For kort tid siden kunne Ruijan Kaiku fortelle at Alta kommune mener at siden det ikke er noen som har søkt om å få undervisning i kvensk som andrespråk ved grunnskolene i kommunen, ble ikke kvensk kompetanse nevnt da de søkte etter finsklærer i 100% stilling.

–Vi hadde gjerne ønsket kvensk i skolen, men jeg kan ikke huske at vi har fått noen informasjon fra skolen om valgmuligheter mellom finsk og kvensk, påpeker en annen Alta-forelder Anita Movik Simensen.

Oppstykket undervisning

Iver Isak går i dag i andre klasse ved Gakori skole, og fra første klasse ønsket foreldrene Kristin Nicolaysen og Rune Sundelin at han skulle få undervisning i kvensk som andre språk.

–Vi fikk beskjed om at det hadde de dessverre ikke lærere til, dermed ble det finsk, sier Kristin. Hun forteller at Iver Isak etter timeplanen får finskundervisning to ganger i uka, og da blir han og de andre elevene som også skal ha finsk, tatt ut av andre fag. Dette skoleåret har det vært utfordrende, fordi to lærere har måttet slutte underveis, slik at det har blitt flere opphold i undervisninga.

–Det har vist seg at det kan være utfordrende å få kabalen til å gå opp. Det skal harmonere med andre fag og lærere som skal ha få timer på ulike skoler.

–Vi har ikke noe dårlig å si om lærerne. Vi har opplevd at de gjerne prøver å inkludere kvensk i undervisninga. Men det er synd at det er så få lærer ressurser i kvensk, og det er sårbart når det også blir så lite kontinuitet i undervisninga slik som i år, sier Kristin .

Dette er rettighetene

Doris Amland ved Utdanningsdirektoratet forklarer at rettigheten til undervisning i kvensk eller finsk som andrespråk gjelder hvis minst tre elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved en grunnskole i Troms eller Finnmark krever det.

–Retten gjelder enten det er tre som velger ett av språkene, eller henholdsvis en og to elever som velger hvert sitt. Det er ikke krav om at elevene må gå på samme trinn, men de må gå på samme skole, påpeker hun.

Videre forklarer hun at elevene har rett til å gå på sin nærskole.

– Dersom skolen ikke kan tilby opplæring i finsk eller kvensk av eget under­visningspersonale, har elevene rett til alternativ under­visning. Dette kan være for eksempel fjernundervisning, intensivundervisning eller særlige leirskoleopphold, eller en kombinasjon av disse. Kommunen skal utarbeide slike alternative opplæringstilbud i samarbeid med foreldrene. Dette fremgår av § 7-1 i forskrift til opplæringsloven, forteller Amland.

 Det har blitt lite oppfølging i finskfaget de siste månendene (Foto: Kristin Nicolaysen)

Mange muligheter

Kristin Nicolaysen har flere tanker om hvordan det eventuelt kunne blitt løst så Iver Isak og hans medelever ville kunne få kvenskundervisning i Alta.

–Jeg tenker at det først og fremst er avgjørende å få på plass noen som kan undervisning i kvensk. Nå lyses det ut stipender til de som tar etterutdanning i kvensk, samt at det finnes muligheter til å ta det ved lærerutdanninga ved UiT.

Videre sier hun at fysisk tilstedeværelse i undervisningen alltid er det beste, og så lenge man er en gruppe med tre, så er det liv laga.

–Jeg synes det er viktig at man oppmuntrer både på elev- og lærerfront om at dette er et fag og et språk som kan overleve, sier hun.

Samarbeid med språksenter

Under koronatiden har Iver Isak ikke fått lekser eller oppfølging i finskfaget, dermed valgte foreldrene selv å henvende seg til skolen om man kunne høre med Kvænangen språksenter om en periode med alternativ undervisning, slik at elevene får inspirasjon til å holde det kvenske språket varmt. Skolen vurderte å ikke følge opp denne muligheten nå.

Katriina Pedersen ved Kvænangen språksenter bekrefter at hun har vært i dialog med Nicolaysen om en slik undervisningsløsning.

–Kristin og jeg har snakket sammen ja, og jeg har bedt Kristin gi beskjed til skolen om at skolen må ta kontakt snarest om de ønsker å diskutere et tilbud. Jeg har ikke hørt noe fra skolen, sier Pedersen.

–Jeg har ikke stor kapasitet til å ta på meg noe ekstra, men en elev ekstra vil kanskje være mulig, sier hun.

Savner språkmiljø

Nicolaysen mener et par timer med finsk undervisning i uka er lite med hensyn til den prosessen som er i gang for å revitalisere det kvenske språket.

–Det blir litt lite, det gjør det. Selv har vi et filmprosjekt på gang, der jeg filmer at Iver Isak lærer kvensk fra sin bestefar Egil Sundelin. Da får vi periodevis fart i kvensken, men likevel ser vi at den store utfordringen er å bruke språket i dagliglivet. Nå blir språket noe som er bare mellom de to, og ikke noe som brukes i et større miljø, sier Kristin.

Hun kan fortelle at Iver Isak og bestefar Egil Sundelin har vært litt forsiktig med å treffes den siste tiden på grunn av korona, men at de har holdt kontakten via telefon.

–Av og til ringer vi han og spør om ord som vi lurer på. Nå har vi blant annet lært oss hva hundekjøring og mye sne heter på kvensk, sier Kristin.

For dem er bestefar, isä, en viktig inspirasjon for å lærer kvensk, og det Iver Isak lærer fra han, er viktig supplement til undervisningen.

–Det har nok hatt veldig mye å si for Iver Isak sin motivasjon at han har noen å bruke språket med. Men jeg tenker også at Alta er veldig modent for å ha et kvensk språksenter. Kommunen har en stor andel innbyggere med kvensk bakgrunn.

Språk gir tilhørighet

Verken Kristin eller Rune lærte kvensk da de vokste opp. De er begge glad for at tida nå er moden for å verdsette minoritetsspråk, og at sønnen derfor får en mulighet til å lære kvensk.

– Mye av kulturen formidles gjennom språket, og det gir en tilknytning og tilhørighet både til slekt og steder. Språket er en gave og ressurs i seg selv, og det knytter oss til naboland fortsatt nå i dag. Språket knytter oss til historien og det gir et nydelig tilfang av mangfold i livene til folk, derfor er det synd at det ikke er noe tilbud til kvenske elever i Alta, mener mamma Kristin.

–Omså man bare lærer ord. Språket kommer nok ikke til å leve sånn som det har gjort før, men den verdien det er i å ta vare på for eksempel hva navn på steder betyr, redskaper og andre kulturelle ting som vi omgir oss med, tenker jeg er spennende. Det hadde vært en berikelse at dette var mer levende, sier Nicolaysen.

Kommunen har kontaktet rektorene

Tove Kristiansen Knudsen i Alta kommune forteller at deres rutiner er slik at alle elever ved innskriving i 1. klasse får informasjon om mulighet for samisk-/finskundervisning.

–Det er en del av innskrivingsprosedyrene som rektor gjør med hver enkelt elev. Informasjon om dette skal også finnes på skolens hjemmeside. Fristen for å søke finsk i 31. januar, ellers tas elever inn fortløpende etter forespørsel der det allerede er grupper de kan plasseres i, forteller hun på epost til Ruijan Kaiku. Videre skriver hun at hun i etterkant av vår mailkorrespondanse har sendt en mail til rektorene for å sjekke om kvenskopplæring har vært ønsket blant våre elever.

–Tilbakemeldingen er at det ikke har vært noen som har etterspurt dette. Opplæringsloven sier at når minst tre elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark krev det, har elevene rett til opplæring i kvensk eller finsk. Det betyr at vi er pliktig til å gi elevene opplæring i kvensk hvis minst tre elever i Altaskolen ønsker dette, skriver Kristiansen Knudsen.

Ber foreldre ta kontakt

–Det oppmuntres til videreutdanning i alle språkfag fra vår side, spesielt i samisk og finsk som vi har gitt opplæring i. Til tross for gode videreutdanningsordninger er det få søkere. Om vi ikke har lærere med kvenskkompetanse må vi organisere undervisningen på andre måter, eksempelvis som fjernundervisning, forklarer hun videre, og legger til at «Informasjon om finsk-/kvenskopplæringen kan bli bedre, så det tar vi tak i omgående. Informasjon vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside. I tillegg vil det lages et eget informasjonsskriv som skolene skal dele ut til elevene ved innskriving. De foresatte du henviser til må gjerne ta kontakt med meg slik at vi får en oversikt over hvor mange elever dette gjelder for, slik at vi kan tilrettelegge for et tilbud neste år såfremt det er tre elever eller mer.»

Finsklærer søkes

Også Storfjord kommune søker i disse dager etter finsklærer. Heller ikke her nevnes kvensk i stillingsutlysningen. Ruijan Kaiku spurte rådmann Willy Ørnebakk om dette var en forglemmelse. Det var det ikke.

–Det er ingen elever i Storfjord som har kvensk. Stillinga vi lyser ut, skal dekke de timene der vi i dag har finskopplæring, svarer han på epost.