Skuffet over manglende satsing på kvensk i NRK-meldingen

 

Ruijan Kveeniliitto/Norske Kveners Forbund er svært skuffet over kulturdepartementets «tåkeprat» angående kvensk mediesatsning.

I stortingsmelding 38 om almennkringkasting, også kalt «NRK-meldingen» som ble presentert i sommer, er det i følge NKF lite som tyder på at myndighetene ønsker å satse på kvensk i allmennkringkastingen. I meldinga har Kulturdepartementet følgende konklusjon i sin vurdering av medietilbudet for kvenene og de nasjonale minoritetene: «Departementet ventar at NRK følgjer opp kravet om å styrkje tilbodet til språklege og nasjonale minoritetar, men finn det elles ikkje naudsynt å spesifisere innhaldskrava til NRK ytterlegare».

Norske Kveners Forbund er skuffet over at departementet ikke gir kraftigere signaler til NRK om satsing på det kvenske.

– Vi registrerer at ambisjonene fremhevet i kulturdepartementets pressemelding 19.06.2015 er at NRK skal «…sende program på nynorsk, på dei samiske språka og for språklege minoritetar….» Det vil si at det ikke er et mål at det skal sendes program på kvensk, kun for kvener, skriver NKF i en pressemelding.

 

Stor forskjell i Sverige

NKF påpeker at det de siste 40 årene har vært en stadig innskrenking av kringkastingen på kvensk til dagens Finsksending med 12 minutter radio hver onsdag i lunsjtider, hvor kun deler av denne sendingen er på kvensk språk. Dette er i dag den eneste faste kringkastingen på kvensk for det kvenske folket.

– For kvenene/tornedalingene i Sverige, hvor språket vårt kalles meänkieli, har Sveriges Televisjon og Sveriges Radio til sammen 2316 timer på meänkieli i løpet av et år (tall fra 2012), og Sveriges Utbildningsradio har i tillegg også sendinger på meänkieli. Til sammenlikning utgjør Finsksendingen i Norge til sammen 10 timer i løpet av et år, påpeker NKF.

 

Europarådet er bekymret

Europarådet har flere ganger uttrykt særlig bekymring for at kringkastingen på kvensk er temmelig begrenset. Dette er fremhevet i alle rapporter på minoritetsspråkpakten etter at statusen for kvensk språk ble avklart i Norge i 2005. I 2006 skrev de i sin rapport «The Committee of Experts considers that the logical consequence of the new status of the Kven language is for the authorities to take urgent measures to strengthen the use of Kven in public life».

– Denne logikken fant ingen gjenklang da, og Kulturministeren ønsker altså heller ikke nå, 10 år etter, å ta grep for noen umiddelbare tiltak, skriver NKF.

– Det kvenske folket trenger daglige sendinger på kvensk for å kunne ta vare på vårt eget språk, og kvenene fortjener dette etter 40 års tålmodighet, avslutter Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto.