Skulle gjerne hatt et kvensk stopp

Boreal Adventure og Henriette Bismo Eilertsen gjøre allerede en jobb med å fortelle og forklare om kvensk kultur og språk, men bekrefter at det fins forbedringspotensial. – Turistene kan svært mye på forhånd, men vi opplever likevel at de spør mye. Særlig om kvensk. (Foto: Frank Halvorsen)

 

Nord i landet er turistnæringen med på lag når det gjelder viljen til å prate om kvenfolket og språket deres.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Utfordringen, også for finnmarkshovedstaden Alta, er steder å stoppe hvor guidene kan peke og fortelle spesifikt om det kvenske. Hvis og når kvensk er med i de tekstene som guidene forholder seg til, er det gjerne innbakt i en større sammenheng. Her er stikkordet de tre stammers møte. Henriette Bismo Eilertsen er avdelingsleder for reiselivsaktøren Boreal Adventure, og ser utfordringen.

– Her i området kan dere kjøre turistbussene til skiferberget og fortelle om det. Dere kan kjøre til museet og til Sami Siida, men har dere noen plasser å kjøre til for å prate om det kvenske?

– Nei, det har vi ikke. Mange av oss snakker om det kvenske når vi kjører i Kaiskuru og Elvebakken, men vi har ikke noe eget som vi kan si er et kvensk stopp.

– Skulle du ønske at dere hadde det?

– Ja, jeg skulle faktisk ønske at vi hadde et eget kvensk stopp. Kvensk er en del av det vi er i dag, det er med på å forklare hvorfor Alta har blitt som det er, og et slikt stopp ville gjort det mye lettere å fortelle denne historien. Hver og en guide forteller om det de kan best, og får du et sånt stopp så er du sikker på at det automatisk kommer med i teksten, sier Bismo Eilertsen.

Blant annet på grunn av hennes reiselivfaglige bakgrunn, er rundt 90 prosent av de tekstene som guidene i dag forholder seg til, skrevet nettopp av Bismo Eilertsen. Vi spør om bedriften trenger mer tekst, kanskje også bedre tekst.

– Bestandig. Vi er veldig glad hvis folk med den rette kompetansen kan lage tekster og manuler som guidene våre kan lese seg opp på, sier hun.

– Kanskje en utfordring for det nye kvenske språksenteret i Alta?

– Ja takk, det var en god idé.

Selv om kvensk altså har en viss plass når turistene guides, så er Nordlysbyen Alta utrolig rik på all slags historikk. Det er mye som skal formidles. Mange om beinet når det gjelder steder og opplevelser, i tillegg til at de guidete turene naturligvis også har ulik karakter.

– På de guidete turene hvor det er aktuelt å løfte fram historikken, så snakker vi om de tre folkeslagene som bor der oppe. Og vi snakker om dem som i sin tid trakk inn fra Tornedalen. Men selv om det kvenske er med når vi guider, så er det vanskelig å si om vi er nok opptatt av det, sier hun.

– Turistene, kan de noe om nordmenn, samene og kvenene?

– Ja, det er overraskende hvor godt bevandret mange er.

Hun anslår at rundt seks av ti har svært god peiling. De har gjerne lest seg opp på stedene de skal besøke, noe som er lett på internett. Derfor kan ikke Bismo Eilertsen og hennes guider ha manualer som klippes ut fra nettet.

– Vi må ha tekster som sier noe mer, og veldig mange stiller spørsmål. De spør spesielt om hvorfor vi har tre språk. Det har de fått med seg, men mange forstår likevel ikke det med kvensk. Så vi bruker mye tid på å forklare, avrunder hun.