Kai Petter Johansen er leder for Norske kveners forbund, Ruijan kvääniliitto. På nyttårsaften skal han holde tale for det norske folket. (Foto: Heidi Nilima Monsen)
I forkant av årets nyttårstale har Kai Petter både gruet seg og gledet seg.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
31. desember klokken 18.00 vises den kvenske nyttårstalen på NRK2. Dette er femte gang lederen av Norske kveners forbund holder tale for kvenene på kvensk. De fire første gangene har Hilja Huru stått for det ærefulle oppdraget, men kommende nyttårsaften skal Kai Petter Johansen holde talen.
– Jeg har fått mange spørsmål om talen. Det er tydelig at dette er noe som engasjerer og som er viktig for mange kvener, sier Johansen.
Har måttet øve
– Når gikk det opp for deg at det ble din jobb som NKF-leder å holde den kvenske nyttårstalen på kvensk?
– Hehe, jeg hadde ikke tenkt på dette før valget, men det gikk opp for meg etter hvert at dette jo er en av de store, ærefulle oppgavene man har som leder, svarer han.
Dermed var det bare å brette opp ermene, finne ut hva man skulle si, få hjelp med den kvenske biten – og øve, øve og øve.
– Det er klart det er en ekstra utfordring å holde en så viktig tale på et språk man ikke har som morsmål. Heldigvis har jeg fått god hjelp fra min samboer. Hun har pushet og hjulpet meg, sier Johansen som bor sammen med Katriina Pedersen. Hun jobber til daglig ved språksenteret i Kvænangen.
– Jeg har øvd mest alene, men også sammen med henne. Hun har blant annet korrigert litt på uttale, tempo og så videre. Det har vært viktig å ha en språkressurs så nært, og det har også spart meg for en del reising, sier han.
Hjertespråk
NKF-lederen sier at det er med stor ydmykhet han holder nyttårstalen på kvensk.
– Jeg kommer nok til å gjøre noen språklige feil, men samtidig representerer jeg jo mange kvener som nå er i gang med å lære seg språket. Derfor er det viktig å vise at man kan bruke språket selv om man ikke har det som morsmål, og at det er lov å gjøre feil og ikke snakke språket perfekt, sier Johansen.
– Og for de som kan språket, er det samtidig viktig at det kommer en tale på deres hjertespråk. Mitt inntrykk er at det betyr mye for dem, tilføyer han.
Skulle hatt lengre taletid
Den kvenske sendingen på nyttårsaften er på rundt ni, ti minutter, og selve talen varer omtrent sju minutter.
– Det kunne godt vært ett minutt eller to ekstra, fordi det er så mye mer jeg har lyst til å si. I stedet har jeg måttet stryke og komprimere en del av talen underveis, sier lederen.
Johansen sier seg svært glad for at talen, som i sin tid ble startet av Ruijan Kaiku, har blitt en årlig tradisjon som NRK nå følger opp og vedlikeholder.
– Det er mange som spør om talen i løpet av året, og det er tydelig at dette er noe som er viktig for kvenene og som engasjerer mange. Mitt inntrykk er at talen bidrar til kvensk stolthet, og at mange ser frem til den, sier Kai Petter, som røper at denne gangen bidrar Vokal Nord med musikk til talen.