Filmen er basert på virkelige hendelser. Den kvenske skipperen Esten larsen var sentral i ferden til sjøs. (Skjermbilde fra Gulltransporten/Viaplay)
– Jeg synes det er stor stas at en kvensk skøyteskipper var med på en slik bragd. Det sier Dordi Strøm, oldebarn etter Esten Larsen, en av skipperne bak den store gulltransporten under andre verdenskrig.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Det er litt av en historie som nå er filmatisert, sier Dordi Strøm. Oldefaren hennes hadde fiskeskuta fullastet med gull fra Norges Bank på den siste etappen. Den gikk fra Trøndelag til Tromsø, med på ferden var blant andre dikterhøvdingen Nordahl Grieg. (Foto: Tom Gustavsen)
– Det er min kvenske oldefar som får den siste replikken i de avsluttende scenene. Det får han sammen med dikteren Nordahl Grieg, så det er klart at jeg er veldig stolt over det Esten og familien hans gjorde, sier Dordi Strøm, oldebarn av ishavsskipper Esten Larsen, opprinnelig fra Nordreisa i Troms.
Redde gullet
Transporten av gullet kom som en av julefilmene for noen uker siden, der filmweb.no skriver dette:
«Viaplays første norske spillefilm «Gulltransporten» er basert på den sanne og utrolige historien om nordmennene som 9. april 1940 måtte redde Norges gull før nazistene fikk tak i det.»
Og NRK P3 filmpolitiet, som blant annet skriver dette; «stødig fremdrift, et sterkt ensemble og imponerende visuelle kvaliteter gjør dette til en fengende og handlingsmettet krigsthriller.»
Hardhaus fra havet
Unødig å si, som kunstner og etterkommer har Dordi selv sett filmen. Hun sier hun likte den svært godt, og forteller at oldefaren – for øvrig spilt av skuespiller Øyvind Brandtzæg – hadde et langt liv bak seg på havet før myndighetene hyret ham inn for å frakte statlig gull i sikkerhet. Larsen var fisker, hvalfanger og fangstmann, og seilte hele norskekysten og så langt ut som til Grønland.
Allerede i 1920 kom Larsen til Frøya i Sør-Trøndelag, hvor han giftet seg og bosatte seg på gården Stølan på Inntian. Strøm sier dette om hva publikum konkret får se av oldefaren.
Ordknapp og klok
– På veg nordover fra Inntian til Tromsø leste Nordahl Grieg diktet «17. mai 1940», høyt for første gang. Han leste det for oldefaren min. Det er dette diktet og scenen med Nordahl Grieg og oldefaren min i styrehuset på båten, som er med i filmen.
Skipper Esten Larsen på fiskeskøyta M/K «Stølvåg» i mai 1940. (Foto: Privat)
– Jeg har vokst opp med historien om min kloke, snille og ordknappe oldefars ord til dikteren etter at diktet var lest opp. Og det er nettopp det filmteamet har valgt å ta med. Det er stor stas, sier Strøm.
Vi tar med at skipper Esten dro videre på nye farlige oppdrag for den norske regjering etter at gullet var i sikkerhet. Tyskerne ble etter hvert mistenksomme, det fikk konsekvenser for Larsen og hans mannskap.
Kvener over alt
– Tyskerne tok etter hvert beslag i båten. Alle som hadde lott i den mistet livsgrunnlaget sitt i krigsårene, sier oldebarnet.
– Som vi er vant med har filmen om gulltransporten mest oppmerksomhet på Oslo og østlendingenes innsats under krigen. Men historien er jo mye mer spennende og kompleks enn det. Dessuten er jo vi kvenske etterkommere spredt over hele landet, og hele verden, sier Dordi Strøm, som gjerne røper hva det var skipperen sa, da Nordahl hadde lest diktet.
– Det var ikke så verst, sa min oldefar.
