Kvensk har kollidert med «fornorskningsvinduet.» Språket trenger hjelp blant annet fra rikskringkastingen for å komme seg på vingene, kan man slutte fra NKF-rapport. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

«Det er absolutt nødvendig at medietilbudet bedres umiddelbart. Uten dette er myndighetene med viten og vilje medvirkende til at kvensk språk og kultur forsvinner.»

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det var i november i år at Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto avleverte sin supplerende rapport til Europarådet. Slike supplementer blir populært kalt skyggerapporter, og kommentarene fra NKF omhandlet punktene i Norges femte periodiske rapport til Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Der flere av punktene handlet om media. NKF ved leder Kai Petter Johansen meldte blant annet følgende:

«Myndighetene skriver at kvener kan lese og høre kvensk språk på nrk.no/kvensk/kvääni. Dette er en overdrivelse av dimensjoner. Det er svært lite medieinnhold på kvensk språk på disse sidene, og det lille språket som er der møter ikke behovet for informasjon og nyheter som en kvenskspråklig har.»

På majoritetens premisser

NKF peker på hvor viktig det er for en nasjonal minoritet å være synlig og hørbar i media, og skriver at dagens kvenske medietilbud tegner et trist bilde. Manglene er påpekt mange ganger, fra mange ulike hold, likevel er det liten framgang å spore, viser forbundet til. Det betyr i praksis, melder de, at ingen kvenske språkbrukere har mulighet til å få høre språket brukt regelmessig i norsk media. Den kvenske mediehverdagen, konstaterer de, er tuftet på majoritetens premisser. Kvenene har, siden ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon, ifølge forbundet og dets kilder ikke fått mer plass i nevnte media.

«Dette vitner om at NRK og de norske myndighetene i løpet av alle disse årene aldri har ønsket å videreutvikle noe kvenskspråklig produkt. I møte med NRK opplever Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto at statistikk om antall klikk er avgjørende for om innhold skal produseres på kvensk eller ikke. Som en språklig minoritet har vi forsøkt å påpeke at vi aldri vil kunne konkurrere på antall klikk sammenlignet med norskspråklig innhold. Det er rett og slett urimelig. Fordi kunnskapen om kvensk språk er så dårlig i NRK må myndighetene inn med konkrete mål og tiltak, og ikke la allmennkringkasterens autonome rolle være et argument for at myndighetene ikke kan styre NRK i en kvenskspråklig retning. Myndighetene kan fastsette krav om bruk av kvensk språk, slik de har fastsatt krav om bruk av de to norske målformene bokmål og nynorsk», melder forbundet, som peker på flere minimumstiltak:

Samarbeid kvensk-meänkieli

For det første at NRK pålegges regelmessige sendinger i radio, TV og internett der et minimum av kvenskspråklig innhold fastsettes i samarbeid med minoriteten. Dernest at det lages et kvenskspråklig medietilbud rettet mot barn og ungdom. Og til sist at NRK oppfordres til å tilrettelegge for samarbeid med andre mediehus på Nordkalotten, dette for å etablere felles medieinnhold på kvensk/meänkieli.

Fordi meänkieli tilbys på faste sendinger i Sverige og Finland, bør det ikke være vanskelig verken teknisk eller økonomisk å gi et fullverdig tilbud til kvenskspråklige i Norge, skriver de om forslaget til økt samarbeid mellom kvensk og meänkieli. Forbundets folk oppsummerer punktet i skyggerapporten slik:

«Det er et stort ønske i den kvenske befolkningen om å få bedre tilbud. Kvenene bor spredt i Norge. Det er absolutt nødvendig at medietilbudet bedres umiddelbart. Uten dette er myndighetene med viten og vilje medvirkende til at kvensk språk og kultur forsvinner. Myndighetene melder i sin rapport at Medietilsynet konkluderer med at NRK oppfyller kravet om å ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. Dette er fordi myndighetene ikke har noen krav til NRK om programmer på kvensk og for den kvenske minoriteten.»