Skjermdump fra et TV-innslag hos NRK på Kvenfolkets dag i år.

 

I og med at NRK ikke hadde laget annet innhold på kvensk, vurderte de det som ryddigst å droppe de kvenske kommunenavna.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Nylig skrev Ruijan Kaiku at det kvenske språket glimret med sitt fravær i NRKs oversikt over valgresultater etter kommune- og fylkestingsvalget, der NRK kun hadde brukt norske navn på noen kommuner, norsk og samisk på andre, men ingen kvenske kommunenavn.

Det til tross for at fire kommuner i Troms og Finnmark har fått godkjent trespråklige kommunenavn av Kongen i statsråd.

Ruijan Kaiku kontaktet statskanalen for et par uker siden for å få klarhet i denne språkpraksisen, som også utover de kvenske kommunenavna lot til å være uavhengig av de offisielt vedtatte kommunenavn.

Les saken her: NRK droppet kvenske kommunenavn

Prosjektleder for årets valgdekning hos NRK, Laurie MacGregor, har nå kommet med svar.

Forvaltningsområde

– NRK bruker samiske kommunenavn i tillegg til norske kommunenavn på resultatsidene våre, men også i valgomaten og lokalvalgguiden. Dette gjelder for kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, for de fem bykommunene med størst samiskspråklig befolkning, og for de tre fylkene Troms, Finnmark og Trøndelag, som hører til forvaltningsområdet for samisk språk, sier MacGregor.

Bykommunene det her dreier seg om er, ifølge henne, Alta, Tromsø, Trondheim, Bodø og Oslo.

– I disse kommunene og fylkene har vi også, i større eller mindre grad, levert et journalistisk tilbud på samisk. Hovedvekten her har vært på nordsamisk, sier hun.

Forvaltningsområde for samisk språk som det vises til, ble opprettet 1. januar 1992 og startet med fem kommuner i Finnmark og én i Troms. I 2023 består det av til sammen 13 kommuner. Det finnes foreløpig ingen forvaltningsområde for det kvenske språket i Norge.

Kunne skapt forventninger

MacGregor forklarer videre hvorfor NRK har valgt å ikke bruke kvenske kommunenavn, verken i oversikten over valgresultater, i valgomaten eller i lokalvalgguiden.

– Det er fordi vi ikke har laget innhold på kvensk for noen av disse. Å bruke stedsnavn på et språk skaper forventninger til at det også skal leveres innhold på det språket, og når vi ikke har mulighet til det, vurderte vi det som ryddigst å heller ikke bruke stedsnavn, sier hun.

Den samme vurderingen ble imidlertid ikke gjort for sør- og lulesamisk:

– Vi brukte de sør- og lulesamiske kommunenenavnene selv om det følgende innholdet i hovedsak ikke var laget på samisk. Vi har mulighet til å synliggjøre stedsnavn på kvensk i større grad, selv om resten av innholdet ikke er på kvensk, innrømmer hun.

Prosjektlederen mener spørsmålet er både relevant og godt, og sier at synliggjøring av stedsnavn har en verdi.

– Dette tar vi med oss inn i evalueringen og i arbeidet videre, avslutter MacGregor.