Jan Petter Bakkelund fra Harstad har valgt å benytte seg av muligheten til å ha et personlig skilt på bilen. (Kuvat: Privaatti)
Det skulle ta cirka sju år fra ordningen med personlige bilskilt ble innført, til kjennemerket «kven» ble kapret. Den endte opp i Harstad.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg er etterkommer etter folk fra blant annet Jukkasjärvi, Korva og Pello.
Det sier harstadværingen Jan Petter Bakkelund til Ruijan Kaiku.
Til daglig kjører Bakkelund rundt i en blå Hundai Tucson fra 2019, noe han neppe er alene om. Det han imidlertid er helt mutters alene om, er at han kjører rundt med kjennemerket «kven» på bilen sin.
– Min far var fra Jegervatn i Lyngen og var etterkommer etter Johannes Josefson Ørn, bedre kjent som Bomstadkven, forklarer Bakkelund.
Les også: Har laget storslått musikkspill om Bomstadkvenene
Godkjente søknaden
I begynnelsen av mai fikk Bakkelund beskjed fra Statens vegvesen om at søknaden om personlig skilt med tegnkombinasjonen «kven» var blitt innvilget. Han kunne altså få dette på bilskiltet, istedenfor det ordinære skiltnummeret.
Alt han måtte gjøre, ifølge innvilgelsesskrivet, var å betale 9 000 kroner innen 30 dager, en mulighet han valgte å benytte seg av.
Slik har Jan Petter Bakkelund fra Harstad valgt å synliggjøre sin kvenske identitet. (Kuva: Privaatti)
Innbetalingen sikret ham rettigheten til tegnkombinasjonen i ti år, og en «opsjon» om forlengelse i ytterligere ti år etter det, mot en ny betaling når den tid kommer. Dette framgår av skrivet han mottok fra vegvesenet.
Personlige skilt
Ifølge søknadsportalen til Statens vegvesen kan man søke om personlig skilt til bruk på alle typer kjøretøy. Skiltet må ha minst 2 bokstaver eller tall, ekskludert mellomrom, men maks 6 eller 7 tegn, inkludert mellomrom.
Det er størrelsen på skiltet avgjør hvor mange bokstaver eller tall det kan ha. Biler med ordinørt skilt i størrelsen 52×11 kan ha inntil 7 bokstaver. Verdt å merke seg at et mellomrom regnes som en bokstav.
Til tross for at «kven» er tatt, er «kvæn» fortsatt ledig. (Skjermbilde fra søkerportalen hos Statens vegvesen)
For å søke må du være over 18 år og eie et kjøretøy. Kjøretøyet kan ikke ha en medeier eller være leaset, men det går an å søke om personlig skilt på vegne av en bedrift du representerer.
Skiltet må knyttes til kjøretøyet det skal brukes på, dette via nettsidene til vegvesenet. Dette kan også endres, om man for eksempel skifter bil i løpet av tiårsperioden.
Ordningen med personlige bilskilt kom i stand i 2017. På de første seks årene skal i underkant av 40 000 ha søkt om å få et personlig skilt. Noen får avslag, selv om kravene oppfylles, fordi det også gjøres en skjønnsmessig vurdering av betydning og innhold.
Mange muligheter
Ruijan Kaiku har sjekket, og til tross for at Bakkelund har kapret «kven» allerede, er ord som «kvæn», «kvenen» og «kvænen» fortsatt ledig.
Det samme er «kvensk», «kvænsk» og «kveeni», mens et ord som «kvääni» ikke oppfyller kravene. Dette trolig fordi bokstaven –ä ikke finnes i det norske alfabetet.
Vi har også tatt oss bryet med å avklare tilgjengeligheten til et utvalg andre muligheter kvener kan ha til å ta «en Bakkelund», altså til å vise fram sin identitet gjennom et personlig skilt.
Har du for eksempel aner i Nordreisa, Alta eller Tromsø? De kvenske stedsnavna «Raisi», «Alattio» og «Tromssa» er fortsatt ledig. Alle har sju tegn eller færre, og har kun bokstaver som også samsvarer med det norske alfabetet, og ser med det ut til å oppfylle kravene.
Både Jan Petter og kona, Tove, er ikke redd for å synliggjøre sin kvenske bakgrunn. (Kuva: privaatti)
Også «Kierua» (Skjervøy), «Taana» (Tana) og «Hattu» (Hatteng) er tilgjengelig, om noen med tilhørighet til disse stedene skulle føle seg kallet.
Ord og uttrykk som «No niin» (‘OK; greit’), «Saakuri» (kraftuttrykk), «Jumala» (‘Gud’) og «Terve» (hilsefrase) er ledige, mens for eksempel det velkjente og internasjonale ordet «Sauna» (‘badstu’) allerede er tatt.
Heiser flagg
Jan Petter Bakkelund kan fryde seg over retten til «kven»-skiltet helt fram til mai 2034, og eventuelt til 2044 om han velger å forlenge.
Det er imidlertid ikke den eneste måten harstadværingen synliggjør sin bakgrunn på. Både han og kona, Tove, har for eksempel hver sin «Mie olen kvääni»-tskjorte fra Halti kvenkultursenter.
– Det er litt kven i ho også, forteller han.
Og når Kvenfolkets dag kommer, er de selvfølgelig klar:
– Den 16. mars er det ut med kvenflagget, forteller han.
Les også:
