Vi argumenterer for at også kvener har hunder. Som sikkert liker kake. (Foto: Arne Hauge)
RIP, kjære kake. For ikke å glemme den fristende lenka vi har til en fersk VG-sak. Det er Stortinget, de har nevnt Ruijan Kaiku. Eller bør vi si Ruijan Kaku? Les og klikk og les mer.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det er dagen derpå og tid for å skrive noen ord om kvenkake.
Men før vi skal nevne stortingskaka skal vi mer presist til den kaka som ble satt fram på UiT campus Alta torsdag klokken 13, da det var markering av Kvenfolkets dag 2023. Et lokalt bakeri hadde rørt den i hop, bakt den, brettet over marsipanlokk og dekorert den. Til den framsto med tilnærmet historisk verneverdi, så fin og fjong var den. Burde stilt den ut i Tuulessa eller noe sånt. I alle fall behandlet den med større forsiktighet enn det arrangøren gjorde, det kan i alle fall bekreftes.
De gjorde nemlig kaka kjent for folk, de ble obs på dens eksistens. Så vårt spørsmål til nevnte arrangør er således hvor lurt det egentlig var, å sette noe så fint kvensk noe fram i sånn fristende nærhet, til så mye folk?
Ny oppmøte-rekord, ble det sagt, noe campusledelsen kunne bekrefte overfor Ruijan Kaiku.
Eller bør vi som sagt si Ruijan Kaku? I alle fall dersom vi skal tro Stortinget, se saken som følgende sitat er hentet fra. Det er VG som skriver at Stortinget har nevnt oss:
Det var i alle fall fullt i den store kafeen Tamsøy, og det satt og sto folk i tilstøtende områder. Vi var der i fjor også, det var enda flere folk i år. Artig å se, og vi tror muligheten for å se ei ekte kvenkake bidro til oppmøtet.
Vi kunne hevdet at bildet som fremhever denne saken var representativt for kakekøen, bare at det vil være å overdrive. En smule. Køen var nemlig utpreget sivilisert, selv om det faktisk var den lengste køen vi har sett bare kvener stå i.
Likevel ber vi om forståelse for bildebruken, fra en redaksjon som samtidig med Kvääninkansa päivää har svevd i en tilstand av godartet hundegalskap. Polarhunder som spann for spann har føket forbi, noe sånt som 1500 av dem, de har føket ut og inn av Nordlysbyen i ei uke nå. Det er Finnmarksløpet, til sammen har disse hundene løpt noe sånt som 3,5 ganger avstanden herfra til månen. Til sola gjenstår det riktig nok et stykke, men det er mindre viktig. Sola er nemlig alt for varm for våre firbente venner, særlig for de av dem som bestandig går kledd i moteriktig vinterpels.
Nok om universets mysterier, tilkake til bake: Også vi stilte oss i kvenkakekøen. For å ta et siste bilde. Og gi vårt siste farvel. Nemlig før etternølerne i kakekøen slapp til.