Meänkieli står stadig sterkere, unntatt inne i selve klasserommene. (Illustrasjonsfoto: Bente Imerslund)
Også meänkieli strever i skolesystemets motbakke.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Minoritet.se skriver om universitetslektor Pär Poromaa Isling, som i to studier har intervjuet elever og lærere på videregående nivå i Tornedalen. Bakgrunnen var et ønske om å se hvor nærværende meänkieli og tornedalskulturen var i skolen. Resultatet var på samme tid utfordrende og håpefullt.
«Elever vil lære seg meänkieli og om den tornedalske kulturen, men i klasserommet møtes de ikke av det. Derimot høres språket utenfor klasseromsmiljøet», sier Poromaa Isling, som melder at han selv ble forbauset over resultatet.
I klasserommene var forandringen liten fra han selv var elev, meänkieli ble snakket alle andre steder enn der. For å beskrive situasjonen tar lektoren i bruk begrepene dekoloniale lommer om korridorene, spiserom og andre steder hvor meänkieli snakkes, og koloniale klasserom hvor språket og kulturen ikke får ta sin plass. Lektoren tror årsaken er denne:
«Koloniale erfaringer tenderer å overleve over tid. Eldre tornedalingers skam for språket og sedvanene har forplantet seg. De måtte lære seg å bli svensker, og helst skulle man til og med flytte fra Tornedalen. Skolen har også blitt brukt som et verktøy i forsvenskningsprosessen.»
Når det gjelder lærerne, så melder lektoren at han oppfatter dem som redusert. Til tjenestepersoner i skolen. Straks de trer inn i klasserommet legger de sine minoritetserfaringer til siden, sier han overfor minoritet.se
