– Snart er det for sent

Eira Söderholm er urolig for framtiden for det kvenske språket. (Foto: Arne Hauge)

 

Vi trenger kvensk feltarbeid før de gamle forlater oss, sier forfatter og oversetter Eira Söderholm.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi burde ha drevet mye mer feltarbeid for å samle inn de siste restene av ordforråd fra de gamle som ennå har ordene.

Det sier Eira Söderholm, hun er oversetter, forfatter av boken «Kainun kielen grammatikki» og medlem av Kvensk språkting.

Vi møtte henne i Lakselv i november i fjor i kjølvannet av et slikt møte i språktinget.

Interessen våknet

– Det er ikke mange år vi har igjen på oss for å samle inn ordene. Snart er det for sent, fordi de gamle som virkelig kan språket blir borte, sier Söderholm, som også er klar i sin tale når det gjelder retningslinjer for kvensk språkrøkt. De er like fraværende som de er viktige. Og ekstra viktige for folk som til daglig jobber med å oversette til kvensk.

Eira bor i dag nært Åbo sør i Finland, men har stadig hjertet sitt i Norge. Det var da hun fikk stilling som finsklærer i Alta i 1979, at interessen for det kvenske våknet. Via studenter som var kvener. Hun ga seg til å samle inn kvenske stedsnavn.

Ganske likt

– Fra jeg kom til Alta tenkte jeg stort sett bare på det kvenske språket. Kvensk var lettforståelig for meg, det var ganske likt dialekten jeg hadde fra Åbo. Riksfinsk, altså det offisielle språket i Finland, var mye vanskeligere, sier hun, og minnes at høgskolen var med på lag. Det faktum at studenter kunne skrive eksamen på kvensk, var et pluss og ikke et minus. Riksfinsk ble ikke krevd, sier Eira, som sier vi har Terje Aronsen å takke for at det etter hvert også ble undervisning på kvensk.

Les mer om utfordringen vi står overfor: «Ordforrådet er stadig et stort problem for kvensk språk»