Kvænbrygg AS er stiftet. Fra høyre Stian Feldt Didriksen, Ole Kristian Gaski og Torgrim Jankila. Fotos: Varangerfoto.
Kvensk historie i fokus når gründere starter «Norges nordligste bryggeri».
Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no
– Det er egentlig ikke Norges nordligste, fordi det er et bryggeri på Svalbard, forklarer gründer Stian Feldt Didriksen.
Men lengst nord og lengst øst på fastlandet, kan vi vel slå fast.
Sammen med Torgrim Jankila og Ole Kristian Gaski skal Didriksen produsere lokalt øl, aller helst med lokale råvarer og i første omgang for det lokale markedet.
– Vi fant ut at vi måtte gjøre dette ordentlig, så nå har vi etablert Kvænbrygg AS, forteller Stian Feldt Didriksen.
Lidenskap for godt øl har gründeren hatt lenge, men det var ikke før i 2014 det ble mer seriøse tanker rundt ølbrygginga.
Bryggeri på si’
Didriksen har brygget sitt eget øl i seks år og Jankila ligger ikke så langt etter. Da også Gaski flyttet hjem til Vadsø ble det fart i planene om å etablere «Norges nordligste bryggeri» – hvis man ser bort fra bryggeriet på Svalbard. Til nå har de brygget hjemme til hjemmebruk, nå vil de tilby produktene sine for et større publikum.
– Dette er i utgangspunktet en hobby. Vi er ikke avhengig av å tjene penger med det samme, påpeker han.
De tre gründerne har fortsatt full jobb ved siden av bryggerivirksomheten, og fyller hver sin rolle i nyetableringa.
– Vi har forskjellige kvaliteter, en som er interessert i den historiske biten, en som er særdeles teknisk og en som har god kontroll på alle søknader og tillatelser vi trenger for å sette i gang. Rollene ga seg selv – og er allerede fordelt. Det er positivt, forklarer Didriksen.
– Det er en lang søkeprosess som naturlig nok også koster en del penger. Nå venter vi på svar på tilvirkningsbevilling, opplyser han.
God respons
Foreløpig har ikke gutta tatt stilling til hvilken investeringsløsning de vil lande på. Ettersom planene har blitt mer og mer kjent, blant annet i media, har vi fått meget god respons.
– Per i dag er det ingen bryggeri i Finnmark. Vi har god mat, men ikke drikke – dermed har vi ikke noe lokalt øl å tilby turister og andre som besøker Finnmark, mener Didriksen.
– Vi har flere alternative budsjettløsninger, fra en halv million til flere millioner. Vi vet ikke helt hvor vi lander enda, sier han.
Gutta har luftet idéen for en rekke aksjonærer og vært i kontakt med utelivsbransjen. Turistene etterspør lokal mat og drikke – det skal gutta i Kvænbrygg gjøre noe med.
– Her må vi bare takke og bukke for den ENORMT trivelige responsen vi har fått på telefon, mail, FB og på gata. Om mottakelsen på de kommende produktene våre blir like bra som mottakelsen av konseptet, så er det bare å brette opp armene, skriver gründerne på sin ferske facebookside.
Kvenhovedstaden
Gründerne har lyst å få frem historiene. Navnet ga seg selv, ifølge Didriksen.
– Vi er i kvenhovedstaden – dermed måtte det bli «Kvænbrygg», smiler han.
I ettertid har han hørt at ikke alle liker betegnelsen «kven», men han kan ikke helt se hva som er galt med det.
– Arctic, Varanger, Nordlys og Øst Finnmark og alle de andre navnene er jo «brukt opp», slår han fast.
Dessuten vil Didriksen ha den historiske biten med seg for å sette lokalt preg på produktene.
– På slutten av 1800-tallet ble ølbrygging mer kommersielt også i Finnmark, da man importerte bygg, men det er dyrket rug i Finnmark mye lengre enn bygg, påpeker han.
Kvensk historie
Lokale navn blir å finne igjen i produktene. Allerede har Kvænbrygg, Viinikka og badstubading inspirert til egne brygg, så prototypene er klare. Annijoki-pils med vann fra Vestre Jakobselv står for tur. Han ser også for seg andre produkter, bare de får kommet i gang.
– Til jul kan vi lage mye annet også – cider og brus av lokale produkter, sier den ivrige gründeren, og nevner i farta lokale bær, einebær og Finnmarkspors.
– Vi har mye historie å ta av lokalt, påpeker han, og det er mye som ikke er skrevet ned. Eskild Johansen har lovet å hjelpe til med den historiske biten rundt det kvenske, opplyser han.
Eskild Johansen er «kvenpolitiker» og har i mange år jobbet for å fremme det kvenske i samfunnet. Han er glad for at man ser nytt potensiale i kvenske kulturnæringsprodukter.
– Jeg håper på mange kvenske kulturnæringsprodukter etterhvert, sier Johansen.
– Vi heier på dem!