Jobber med en tegneseriebok på kvensk

Terje T. Wollmann jobber i disse dager med å finpusse tegneserien om Nils og Magga. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Gjennom tegneserien Nils & Magga ønsker Terje T. Wollmann å slå et slag for unike og rare hverdagshistorier fra Finnmark.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Terje T. Wollmann fra Sør-Varanger har den siste tiden jobbet med en tegneserie som skal gis ut på kvensk, samisk og norsk.
– En av kongstankene mine med dette er å vise mangfoldet i Finnmark og hvordan det er å vokse opp i nord, sier han.

Unik historier fra Finnmark
Først og fremst handler tegneserien om hverdagslivet til barna Nils og Magga som vokser opp i Finnmark, men den handler også om hvordan det er å oppleve ting som kanskje ikke er helt vanlig andre steder i landet. Terje mener at det finnes en del historier som egentlig bare kunne ha skjedd i Finnmark, fordi måten man lever på i landets nordligste del til tider er såpass unik. Blant annet tenker han på onkler som skrøner om den gang det plutselig kommer en bjørn eller en jerv inn på området der man driver reingjeting, eller historier om besteforeldre som opplevde krigen og evakueringa.
– Jeg har jo vokst opp i Finnmark og vet jo hvordan disse historiene er, og hvordan de fortelles. Jeg vet også at av og til så er det som fortelles bare sprøyt, men av og til så kan de mest fantastiske historiene faktisk være sanne, sier Terje som i dag bor i Oslo med sin finske kone og sin datter.

Fortellertradisjon
Til tross for en del bakgrunnsundersøkelser har ikke Wollmann funnet mye lignende i populærkulturen hvor man forklarer hvordan det har seg at man for eksempel har besteforeldre som er blitt skutt på av tyskerne eller blitt tvangsevakuert, eller at man har en bestemor som snakket finsk, kvensk eller samisk.
– Det er ganske mange rare ting som dette som man ikke har tenkt så mye over fordi «alle» i Finnmark har lignende historier i sine familier, men for folk utenfra så er jo mye av dette nok litt rart. Og man skjønner via dem at dette faktisk er en ganske unik greie. Så jeg har litt lyst til å se bak dette og prøve å finne ut hvorfor er det slik at en bestemor snakker finsk og samisk og hvorfor neste generasjon ikke bruker de samme språkene, sier han.

«Kjøttunger»
Wollmann forteller at da han begynte å leke med tanken om å skrive ned noen slike historier, forsto han at det er utrolig mye materiale å ta av.
– Det er et hav av små historier fra Finnmark som bare venter på å bli delt. Historier som for utenforstående kan virke rare og uvante, men for oss som er derfra bare har vært en del av hverdagen, sier han.
– Bare slike enkle ting som «Vi kjører til Finland for å kjøpe kjøtt i dag», og at man har et uttrykk som «kjøttunger» for det å samle unger for å få større kvote når man harryhandler kjøtt i Finland. Det er så mange slike småting som er en del av en kollektiv greie som er ganske unikt for Finnmark og deler av Troms, men som aldri dukker opp i populærkulturen og som dermed bare vaskes bort og glemmes, utdyper han.
– Jeg syns det hadde vært kult å bruke noen av disse historiene og løfte de frem gjennom for eksempel tegneserieformatet, sier han.

Kompisen tegner
Det er bare et lite problem; Terje kan ikke tegne.
– Det er jo litt flaut å si at jeg holder på å lage en tegneserie, og så kan jeg ikke tegne. Heldigvis har jeg en god kompis som er veldig flink til å tegne, og som jeg utfordret til å bli med på dette prosjektet. Så nå er vi i gang, og vi har lyst til å lage en tegneserie som går i 20 år, smiler tegneserieskaperen.
Det hele startet med at Terje skrev historien, og så skisset kompisen, Kristoffer Karlsen fra Hammerfest, illustrasjoner som passet til. I tillegg har de fått hjelp fra firmaet Farsott.no til fargelegging og digital tilpasning.
– Jeg er opptatt av at folk skal få gjøre det de er best til, derfor synes jeg at dette har vært en fin arbeidsfordeling. Jeg er god på å skrive historier, mens Kristoffer er flink til å tegne, men ikke så glad i å fargelegge. Dermed ble det en fin løsning å dra inn eksterne til det arbeidet, sier Terje.
Etter planen skal fargeleggingen og den digitale tilretteleggingen være klar i løpet av året.

Språkhjelp fra Børselv
Arbeidet med kvensk tilrettelegging skal også være godt påbegynt, og det er Kvensk Institutt som står for den kvenske oversettelsesbiten. Samtidig har Terje også fått noen drevne kvenskspråklige til å se over teksten. Men han røper at det ikke har vært bare lett å få den oversatt slik han vil ha den.
– Siden det ikke finnes noen normativ kvensk skrivemåte, men istedet ulike varianter av kvensk som Varanger-kvensk, ulike Nord-Troms-varianter og Børselv-kvensk, så har det vært litt utfordrende å finne ut hvilke ord og uttrykk vi skulle bruke. Vi måtte også ta stilling til hvor mye finsk vi eventuelt skulle krydre teksten med, men nå tror jeg vi har landet på en variant som blir bra, sier han.

Vil slå ned veggen
I tillegg til kvensk, ønsker de å gi ut tegneserien på norsk og samisk. De har derfor også søkt midler fra Sametinget til en samisk utgivelse.
– Når man vokser opp i Finnmark har man gjerne beina planta i flere kulturer, både norsk, kvensk og nord-samisk. Dermed tenkte jeg at jeg ville slå ned den veggen og de skillelinjene mellom disse kulturene ved å gjøre tegneserien tilgjengelig på alle disse tre språkene. Dette skal ikke bare være en kvensk eller samisk tegneserie, men det skal være en fortelling om livet i Finnmark, og vise at man gjerne har et ben i alle disse leirene og kulturene, argumenterer han.

For alle
Tegneserieskaperen ser for seg at alle kan få noe igjen ved å lese denne tegneserieboken, både voksne og barn.
– Vi har prøvd å putte inn ting som kan være morsomt for alle aldersgrupper, men i og med at historien handler om barn på rundt ni og elleve år, så passer det jo spesielt bra for barn i denne aldersgruppen, sier han.
Kort fortalt handler historien om søskenparet Nils og Magga. Man får et lite innblikk i deres hverdagsliv i Finnmark, og så får man også høre en svært spennende «røverhistorie» om jerv av deres onkel.

Vurderer egenutgivelse
Foreløpig er ingen forlag involvert i utgivelsen av tegneserien.
– Nå leker vi med tanken på å gi dette ut selv, blant annet fordi vi har investert såpass mye tid i dette at det hadde vært en tilfredstillende måte å avslutte arbeidet med dette første kapittelet. Men hvis det dukker opp et forlag som vil gi det ut så får vi gjøre noen vurderinger, sier Terje T. Wollmann som håper at tegneserien skal bli klar i løpet av året, men påpeker at boka neppe blir å ligge under årets juletrær.
– Det hadde vært fint å få alt klart til påske, men man må jo ta høyde for uforutsette ting. Blant annet med tanke på utfallet av søknader om støtte vi har inne til behandling. Som nevnt er det mange historier å ta av, så håpet er å kunne lage flere kapitler i serien, men vi må først få ut dette første og se hvordan leserne tar imot denne, sier Wollmann.