Solveig Samuelsen håper Sannhets- og forsoningskommisjonen vil føre til styrking av kvensk språk og kultur. (Foto: Heidi Nilima Monsen)
Engasjert børselvkven spent på hva Sannhets- og forsoningskommisjonen vil bety for språket og kulturens framtid.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Etter mange år som forkjemper for kvenske saker, var ikke Solveig Samuelsen redd for å si sin mening da Sannhets- og forsoningskommisjonen arrangerte kaffemøte på Kvensk institutt i Børselv nylig.
– Jeg syns det er viktig at sannhetskommisjonen besøker oss i Børselv, men jeg er litt usikker på hva hensikten kan være nå og hva resultatet vil bringe. Det er jo nesten i det seneste laget for oss kvener, men jeg håper det bringer noe positivt. Man får i alle fall dokumentert at kvenene har eksistert her i om så hvor mange år, sier Solveig.
Viktig signal
Hun håper at resultatet av kommisjonens arbeid blir mer midler til bevaring og utvikling av kvensk språk og kultur, og sier hun mener det er et viktig signal at kommisjonen bruker det kvenske språket i informasjonsmateriell og at de fremhever det kvenske språket.
– Det er et viktig signal til oss som kjemper for kvensaken. Vi kommer nok aldri på samme nivå som samisk, men vi må få lov til dyrke og vise fram vår kultur, sier den engasjerte damen som både lot seg intervjue av kommisjonsmedlem Liv Inger Somby, samt tok en kaffeprat med kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.
– Jeg vil fortelle både det jeg har opplevd og det som mine foreldre, tanter og onkler har fortalt. Det er de som har opplevd det verste. De hadde virkelig problemer. Mine brødre har også opplevd fornorskningen ganske hardt fordi de ikke lærte norsk like raskt som oss jentene, forteller Samuelsen som gikk på skolen i Børselv, men slapp å bo på internatet.
Stolt folk med lavt selvbilde
Solveig tror den kvenske befolkningen generelt har hatt et veldig dårlig selvbilde opp igjennom tidene.
– Man har vært så forsiktig. Mye forsiktigere enn de på andre siden av fjorden, sier hun med henvisning til den sjøsamiske bosetningen på vestsiden av Porsangerfjorden, kontra kvenene i Børselvområdet.
– Vi har liksom ikke villet søke hjelp i fra det offentlige, sier hun.
Samuelsen har selv vært politisk aktiv i flere år, og har blant annet hatt verv i kommunens helse- og sosialutvalg. Der opplevde hun at kommunens ansatte ble svært overrasket da noen kvener søkte om sosialhjelp. De hadde vært så vant med at kvenene klarte seg selv.
– Dette er et bevis på at vi har vært et folk som har vært opptatt av å klare oss selv, og ikke være til bry. Den holdningen har nok på mange vis hemmet folk. Heldigvis ser det ut til at den yngre garden er mer frampå og mer selvsikre, påpeker Solveig.
Politisk aktiv
Siden hun heiv seg med i politikken, tror Samuelsen at hun nok har vært litt utypisk i forhold til andre kvener i sin generasjon.
– Etter hvert har jeg lært at vi kvener er like gode som alle andre, og den holdningen har hjulpet meg. Jeg har virkelig stått på for å kjempe for det kvenske, men det er nok ikke alle som har hatt den gutsen som jeg har hatt, sier hun.
Det var også Solveig som i sin tid fremmet den første saken i kommunestyret på kvensk navn i Porsanger.
– Og da vi kjempet for å få instituttet hit til Børselv, ble ordføreren overrasket over at jeg til og med klarte å få med meg arge motstandere på laget. Da svarte jeg at jeg bare argumenterer med fakta, smiler hun.
