Nikolai Äystö spilte «Mikko» på årets spelforestilling under Kyläpeli. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han trives godt i Ruija, men har et spesielt godt forhold til landsbyspelet i Nordreisa.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
De som har fulgt med utviklingen til det kvenske scenekunstlivet de siste årene har sikkert sett ham. Ofte på en scene og gjerne med en vaskebørst og en visp i hver hånd, spillende på et vaskebrett som han har hengende på overkroppen, som er utstyrt med små skåler og metallbokser.
Nikolai Äystö fra Jällivaara i Sverige har etter hvert blitt et kjent ansikt, for ikke å si en kjent stemme, på kvenske kulturarrangementer. En multikunstner, tør vi påstå, som kan gjøre alt fra vokal til skuespill, til å traktere diverse instrumenter, men som også har erfaring fra kvensk språkarbeid og formidling.
Nylig var han involvert fra scenen under årets Kyläpeli. Og det har han vært hvert eneste år siden det kvenske landsbyspelet i Nordreisa så dagens lys for første gang høsten 2017.
Mye jobb
– Det stemmer, jeg har vært med på alle årene med Kyläpeli, sier Äystö, like etter forestilling nummer to under årets speldager.
Les også: – Publikum er veldig begeistret
– På et personlig plan føles dette som å komme hjem. Jeg er i området mange ganger i løpet av året på ulike oppdrag, også utenfor Kyläpeli, men det er så utrolig fint å komme hit og se igjen folk og bli kjent med nye tilvekster i gruppen, sier han.
Årets spelforestilling ble avsluttet med sangen «Å være seg sjøl.» Da måtte Nikolai Äystös ikoniske vaskebrettinstrument være med. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Men han legger ikke skjul på at det også er krevende stunder å holde på med spel.
– Det er mye jobb, enormt mye jobb, og i blant kan man bli en smule tvilende. Kommer det til å gå bra? Men det har det jo stort sett gjort bestandig, sier han.
Årets spel ble for første gang gjennomført i sin helhet på Kuivakoski/Tørfoss kvengård i Reisadalen.
Les også: Stor bildeserie fra Kyläpeli 2023
– Kuivakoski er en favorittplass å være på. Jeg kjenner på en ro og en god følelse idet jeg kommer inn her, så det er veldig fint å ha et spel akkurat her.
Hovedrolle
I den nye spelforestillinga «Satumaa/Eventyrlandet» spilte Äystö rollen som «Mikko», en særdeles sentral skikkelse i fortellingen.
Mikko skulle reise etter sin utkårede, Minna, som var dratt i forveien til Amerika. Men etter en tid gjorde hun en tabbe og ble gravid med en annen mann. Brevene hun sendte endte – ikke helt tilfeldig – opp hos hennes mor istedenfor hos Mikko, som ventet i det uendelige. Og den planlagte reisen rant ut i sanden.
«Mikko», med «Minna» (spilt av Frida Lydia Virtanen) og hennes farløse datter «Lämpi» (spilt av Lilly Amanda Westermann) i bakgrunnen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Også i forkant av spelet hadde han også bidratt ved å skrive kvensk tekst til Dan Anderssons «Jag väntar vid min mila», som Äystö selv gjorde en sterk framførsel av i tospann med Frida Lydia Virtanen, som en del av forestillingen.
Les også: – Vi har det så gøy sammen når vi jobber med dette
– Du skal være med i framtiden også?
– Absolutt, så fremt jeg bare får sjansen, avslutter Äystö.