Sommerminner 2023: Gjett at Børselv-piratene Ruth og valpen gleder seg til snøen

Ruth Andersen med kennelens nyeste firbente tilskudd. Begge har veldig lyst til å kjøre hundespann, kanskje til og med i konkurranse. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Kvenske navn etter hvert: Da vi besøkte dem var det for varmt i trekkhund-været og dovne dager hos Pirate Husky. Hundekjørerskolen trakk heller ned til Børselva for å bade.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Barn og hund er en bra kombinasjon.

Det vet ekteparet Mali og Gøran Andersen. De kjøpte gården i Børselv vinteren 2018, hun som eier og han som daglig leder, og satset for fullt på turist-hundekjøring fra januar 2020. Pandemien traff dem hardt, men de overlevde og bygger seg stadig opp.

– Hundene våre har samiske navn, men når gårsdyrene kommer på plass, høner og villsau og sånn, skal de få kvenske navn, sier Andersen.

Om samisk, sier hun, var det lett å finne informasjon. Der var det mye å hente, saken var verre for kvensk. Men de fikk midler og hjelp til å lage informasjon, også et stort og turist-vennlig foredrag om de tre-stammers møte. De kan også guide besøkende på Tornedalshuset ved instituttet, få minutter fra gården.

– Da jeg og mamma undersøkte saken, viste det seg at min farmor fra Nordland ikke var samisk likevel, men kvensk. Så jeg har faktisk kvensk i meg. Kanskje derfor jeg trives så godt i Børselv, sier eieren.

Fordi Gøran er fra Østerbotn tre mil fra Børselv, var tanken først å flytte dit da de flyttet hjem fra Svalbard. Gøran er halvt kvensk og halvt samisk, behovet for å hente inn mer kvensk i driftstilbudet bidro til at det endte med Børselv.

Med seg har de sine felles barn Ronja og Sigrid, og Ruth, Gørans datter. Pluss 38 til, nemlig 37 siberian husky og en ozzie eller aussie som tror han er en husky. Gulliver. Den australske gjeterhunden er et flokkdyr, vokst opp i lag med dem.

Veteranen Lulu. Hun døde i påsken i år, men var kennel-boss og leder-trekkhund og opphavet til navnet på bedriften. Hun mistet nemlig høyreøyet til arvelig grønn stær da hun var to, hennes tøffe oppsyn inspirerte til navnet på hele satsingen: Pirate Husky.

– Alle ville ta selfie med piraten vår, så vi vurderer å henge opp et stort bilde av henne, sier Mali.

De siste par somrene har vært for varme til å tilby noe særlig, for vinteren ser det bedre ut. Alle som en på gården elsker kulde og snø. Gjengen spesialiserer seg på barnefamilier, til og med på ekspedisjoner med overnatting. Løypene i Børselv ligger stort sett i le, en stor fordel. Aldri til nå har de avlyst turistkjøring grunnet uvær.

– Vi kjører da også i forhold til været, ofte blir det utover mot Kjæs. Det er løyper i området året rundt, så vi stortrives her i Børselv. Vi ble utrolig godt tatt i mot i bygda, det var ingen selvfølge når du kommer med masse hunder, sier eieren.

– Det er lite lyd på hundene.

– Ja. Også for vår egen del ønsker vi en stille hundegård. Stille når vi forer, ikke noe masing og sånt, til gjengjeld frislepp på lyd når vi skal ut å kjøre hundespann. Gaulingen da, det er ren glede. Det får turistene høre, at hundene elsker å trekke.

Da vi besøkte dem hadde kennelen nylig fått 8 nye valper. Et planlagt egenprodusert kull, et ungt innrykk med den baktanke å bygge opp til løp. Kanskje. Og dobbelt-kanskje i 2027. Dattera Ruth har i hvert fall lyst, får vi vite.

– Du sa det kan være vrient å kombinere. Så hvilke nykker kan turistspannet få som passer dårlig i konkurranseløp?

– Verstingen er nok at hannhundene stopper for å tisse og markere. Turistene lar dem stoppe, det går ikke i et løp, da må de tisse i fart. Det, og turister som syns synd på hundene i bakkene, de stopper for å hjelpe til å skyve. Da kan hundene bli litt latere enn de trenger å være, for de klarer helt fint å trekke oss opp bakkene, svarer Mali.

Anlegget, med låven med hundegården som midtpunkt, får universell utforming, tilgjengelig også for funksjonshemmede. De bygger stegvis, og har samarbeid med blant andre SANKS i Karasjok, sånn at ungdommer kan erfare både hunder og mestring.

– Det første jeg sa til Gøran da vi var på visning og fikk se låven som de hadde ryddet og tømt, var at her skal hundene mine bo, minnes eieren. De hadde seks hunder med fra Svalbard, pluss fem som hadde blitt igjen i Trysil, pluss fire fra en kompis som la opp. I låven kan hundene velge å være inne eller ute. Det er luksus det, uansett hvem i miljøet du spør.

Pirate Husky tilbyr kjøring med vogner på sommeren og sleder på vinteren, og turistene, de stortrives. Det var hundekjøreskole for barn da vi var innom, et populært tilbud hvor ungene lærer hele pakken, mye mer enn bare å stå bakpå sleden og mushe i vei. Bare at de var gått ned til elva for å avkjøle seg selv og hundene. Sol i det høye og et termometer på topptur er neppe huskyens styrke.

Rart forresten hvordan livet kan snu ting på hodet, for Mali var selv redd for hund som liten. Ga seg først da hun var rundt 18, etter mange besøk til ulike kenneler pluss at hun fikk sin egen valp. Hennes gode kompetanse på hundefrykt passer bra når storøyde tobente lurer på om de tør.

– Det ga meg en veldig respekt for dem som er redd for hund. Så vi velger hund med omhu, det må være trygge personligheter fra en vennlig rase. Litt sjalu blir de hvis andre får kos, men det er lov. Flere ganger har vi hatt unger her for tilvenning, barn som har vært redd for hund. Det går seg til, og ender gjerne med at de ikke vil være med hjem igjen, sier Andersen.

Mali er også daglig leder på Porsangerfjorden Lodge AS. Der gikk bygda sammen og kjøpte tilbake internatskolen. For å åpne for hotell og restaurant. Etter mange runder fikk de tillatelser på plass i sommer som var, snart kan dørene åpnes, satses det på.

– Overnatting og bespisning her i Børselv vil hjelpe både oss og hele reiselivet i Børselv. Da kan vi tilby alt, og det gleder vi oss til.

– Så neste Kippari-festival kan folk leie seg inn her?

– Absolutt. Da kan folk overnatte her og forhåpentligvis har vi også åpen restaurant.

Lodgen, den får 12-14 rom og rundt 35 sengeplasser. For barnefamilier og andre. Jegere, fiskere, fuglekikkere, bærplukkere og turister fra nær og fjær.

Vi sier takk for besøket og det fine sommerminnet. Lykke til med driften for Mali, Ruth og de andre, kanskje blir de å se på Finnmarksløpet om noen år.