Mari Keränen er sentral i arbeidet med opprettelse av tilbud i kvensk lengst sør i landet. (Foto: Arne Hauge)

 

Revitalisering og tekst-mangel: Vil bidra til enda flere dyktige oversettere her til lands.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Vi trenger flere oversettere fra norsk til kvensk, og vi trenger dem akutt.»
– Mari Keränen

Universitetet i Agder, UiA, har campuser i Kristiansand og Grimstad, og er med sine 14 000 studenter, 1400 ansatte og drøyt 200 studietilbud landets syvende universitet. Nå føyer de også kvensk til rekken:

Kompetanseutvikling for oversettere i norsk- kvensk er nettbasert videreutdanning på 20 studiepoeng, som skal bidra til å utvikle oversettelsesevne, samt sette studentene i «sterkere posisjon til å bidra meningsfullt til revitaliseringen av kvensk i Norge.»

Studiet er utarbeidet i samarbeid med Kvensk institutt i Børselv, med språkarbeider Mari Keränen sentralt i arbeidet. Hun skal også undervise i videreutdanningen, som går over to semester med oppstart våren 2025. Det blir 2 emner på 5 studiepoeng hver i hvert av semestrene. Altså et deltidsstudium.

– Tre av de fire modulene består av generell oversettelsesteori, inkludert teknikk og teknologi. En modul handler direkte om oversettelse fra norsk til kvensk, sier Keränen.

Universitetet i Agder var best stilt for å bli med. De har allerede et helt program rundt det å oversette fra språk til språk. (Skjermbilde fra UiA hjemmeside)

Det hele startet med en Interreg-kartlegging av oversettelsessituasjonen i Norge og Sverige, henholdsvis gjort av Keränen her hjemme og av Øvertorneå kommune hos dem.

– Her flyr man rett forbi Campus Alta og Troms og til Sørlandet. Hvorfor det?

– Vi undersøkte hvilke universitet i Norge som har oversettelsesstudier, og det var i Agder. De har et helt program. Jeg sendte dem en invitasjon til pressekonferanse, og de deltok og tok på seg initiativet, sier språkarbeideren.

Søknadsfrist er 1. desember, studieavgiften er kroner 10 200, og søkere må enten ha årsstudiet i kvensk fra Universitetet i Tromsø, eller skrive et kvensk essay som synliggjør nødvendig kompetanse. Studentene må kunne kvensk på forhånd, bekrefter Keränen.

– Det stemmer. De som deltar er de som kan språket. Vi starter med ei litt mindre gruppe, og antar å få flere etter hvert.

– Hva er målet?

– Vi trenger flere oversettere fra norsk til kvensk, og vi trenger dem akutt. I dag har Kvensk institutt det største ansvaret, og vi håper at denne videreutdanningen på sikt vil ta noe av børa fra oss.

– Og samtidig får vi opp kvensk korpus, altså mer kvensk tekst?

– Ja. Vi trenger et større tekstkorpus til bruk for å skape ny terminologi, nye ord.

– Man kan godt si at oversetting er en egen forskningsgren. Det krever teknikker og en ny måte å tenke på. Man kan ikke oversette ord for ord, men må se tekst som en helhet, sier Keränen.

Hvis du fullfører de fire emnene, antar UiA at du også har bedre forståelse for hvilken rolle oversettelse «spiller i en medieringsprosess mellom språkkulturer i flerspråklige og flerkulturelle samfunn.»