Spennende å følge barnas utvikling

.

Anna-Kaisa Räisänen syns det er gøy å se hvor mye tryggere barna har blitt på det kvenske siden språkreiret startet i februar.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– I starten var det noen av barna som reagerte med å begynne å gråte når det var språkreir, sannsynligvis fordi dette var en helt ny setting og alt foregikk på kvensk. Og det er jo forståelig, siden de ikke skjønner språket og ikke helt vet hva som foregår. Nå er det heldigvis mye bedre, og de forstår mye av det jeg sier på kvensk, sier Anna-Kaisa Räisänen som driver språkreirprosjektet for Kvensk Institutt.

Engasjerte foreldre
Anna-Kaisa er svært glad for det store engasjementet hun har møtt fra språkreirbarnas foreldre, både under foreldrenes kvenskkurs og ellers.
– Alle er veldig engasjerte, og flere av foreldrene er veldig flinke til å følge opp det kvenske hjemme, blant annet ved å synge sangene vi har brukt i språkreiret, eller ved å lese for dem, sier hun.

Måtte takke nei til nye barn
Siden prosjektet startet i vinter har flere barn og barnehager kommet til etterhvert. I dag er det elleve barnehagebarn som lærer kvensk.
– I starten ønsket jeg å holde en liten gruppe på under ti barn, men siden det kom nye ivrige og engasjerte foreldrene til, så fikk de bli med. Nå syns jeg vi er en flott gruppe, sier hun.
Men da det kom enda noen nye foreldre for noen uker siden som ville ha barna sine med i språkreiret, valgte Räisänen å avvise dem fordi det ikke er så lenge igjen til sommerferien.
– Jeg så at det ikke ville være noe vits for dem å begynne nå som de andre barna har kommet så godt i gang. De får heller bli med i august, sier hun.

Vanskelig å være konsekvent
Räisänen røper at hun egentlig hadde forventet at barna skulle ha lært litt mer til nå, men hun ser jo at det er vanskelig når de bare har språkreir noen timer i uka. Og tanken om at de voksne bare skulle bruke kvensk på språkreiret var lettere tenkt enn gjort.

– Hadde vi klart å bruke bare kvensk på språkreiret, hadde barna lært språket enda fortere, og kanskje ha begynt å snakke mer kvensk med meg nå. Dessverre er det blitt slik at vi bruker alt for mye norsk, også siden de barnehageansatte ikke kan kvensk, tror Anna-Kaisa som kan fortelle at dette er et velkjent og universalt problem som blant annet har skjedd blant maorifolk og samer når de har jobbet med språkrevitalisering og språkreir.
– Likevel var jeg overrasket fordi vi på forhånd var så enige om at vi skulle være konsekvente, og bare snakke kvensk med barna. Men jeg merker jo også selv hvor lett det er å begynne å snakke norsk med barna, siden alle andre snakket norsk. Det overrasket meg veldig at det var så vanskelig å være konsekvent, forteller Räisänen.

– Men alt i alt så har det gått bra. Barna har lært mye, når en ser på hvor lite tid de har vært i språkreiret, presiserer hun.

Håper flere kommuner blir med
Nå håper instituttet at flere kommuner ønsker å starte språkreir.

– Vi er forhåpentligvis klare til å begynne og kurse andre til å starte språkreir neste år. På bakgrunn av den erfaringen vi nå har gjort oss, vil vi kunne sette sammen en pakke som lett kan brukes av andre, mener Räisänen.