På ønskelisten står en klar styrking av språkrevitalisering knyttet til blant annet  tradisjonshåndverk, hushold og håndarbeid. (Illustrasjonsfoto: Halti kvenkultursenter/arkiv)

 

Om få dager skal en viktig komité legge fram sin innstilling for Stortinget. Her ber NKF-RK om at satsing på kvensk språk ses i sammenheng med kulturen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«En ensidig satsing på tale- og skriftspråk vil ikke treffe brukere med lav selvfølelse eller en begynnende/uavklart kvensk tilknytning.»

Ordene er hentet fra kunnskapsgrunnlag nummer 3 (språk- og kultursentre) i innspillet som Norske kveners forbund i oktober sendte til kontroll- og konstitusjonskomiteen. De har i over et år fulgt opp rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, og komiteens anbefalinger blir viktige for de vedtak som våre folkevalgte skal gjøre på Stortinget. Det skjer om drøye to uker, tirsdag 12. november.

Forbundet legger opp til en overordnet pedagogikk som forsøksvis er kjent også fra andre sammenhenger, nemlig lære språk i en sammenheng. Også kalt kontekst. Mens norsk i Norge automatisk læres i en større kontekst, er kvensk verre stilt. De skriver:

«Språk kan ikke løsrives fra sin kulturelle kontekst. De aller fleste kvener i Norge har mistet sitt opprinnelige familiespråk. Det er derfor nødvendig å anerkjenne kunst, kultur og felles opplevelser som kommunikasjonsveier, særlig ved store språktap.»

NKF har fanget opp den store interessen for kvensk kultur, både blant kvener og i majoritetsbefolkningen, og denne oppvåkningen – etter generasjoner hvor kvenske kulturuttrykk har vært underkommunisert – bør også kvensk språklæring bygge på. Noe som tydelig framgår av de sju punktene med tiltak under kunnskapsgrunnlag 3. Vi tar dem for ordens skyld med her:

  • Eksisterende kvenske språksentre må styrkes med flere stillinger og utvikles til å bli kvenske språk- og kultursentre med kombinert språk- og kunst/kulturfaglig kompetanse.
  • Språkopplæring skal inngå i en modell der kunst- og kulturformidling er en integrert del av det språklige gjenreisningsarbeidet fra nybegynner til kvensk morsmålsbruker.
  • Språkundervisningen skal være differensiert og treffsikker inn mot brukernes varierte nivå og behov.
  • Bruk av norsk som hjelpespråk i undervisningen (tospråklighetsmetodikk) vektlegges, særlig i introduksjonskursene og i kommunikasjon med omverdenen.
  • Nye språk- og kultursentre etableres på sikt, både i tradisjonelle kvenske kjerneområder og i de største norske byene. • Midler for kvenske kunst- og kulturutøvere øremerkes og faste finansieringsordninger etableres.
  • Det etableres et eget organ for administrativ støtte til kvenske kunst[1]og kulturutøvere.
  • Kvenske musikkensembler etableres etter modell av landsdelsmusiker- eller distriktsmusikermodellen.

Hvis du savner et punkt som klart sier at «kvensk heves fra nivå 2 til nivå 3 i det europeiske språkcharteret», så står det ordrett i et annet kunnskapsgrunnlag. Det fjerde av totalt fem i innspillet. Det har tittel «Kvensk – et nasjonalt minoritetsspråk», hvor forbundet understreker Norges ansvar for ett av Europas mest truede språk. Med forslag til tiltak som omfatter behovet for en handlingsplan knyttet til utvikling nettopp av sterkere sammenkobling av språk, kunst, kultur og natur.

Altså den før nevnte språk-lærings-konteksten. I samme gate ønsker de seg også en styrking av språkrevitalisering knyttet til tradisjonshåndverk, hushold og håndarbeid.

Det var to av fem kunnskapsgrunnlag, de tre andre er «demokrati», «fra fornorskning til likeverd» og «kunnskapsformidling, undervisning og forsking.»

Alt dette er nå inne hos en komité som har frist til tirsdag 5. november med å avgi sin innstilling.