Språk-sterk mediestudent går for kvensk til høsten

Fra før kan hun norsk, engelsk og fransk. Nå satser mediestudenten Maren-Emilie Henriksen Berntsen på kvensk også. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Hun er fra Nord-Troms og studerer media i Alta. Til høsten blir det sikkert Tromsø, først et år kvensk og etterpå samisk.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Media trenger folk, noe som definitivt gjelder kvensk media. Kanskje blir Maren-Emilie Henriksen Berntsen (21) fra Lyngen en av dem som trør til? Hun går nemlig tredjeåret på medieproduksjon ved UiT campus Alta.

– Jeg trives på studiet, og håper å kunne ha produksjon innen media som jobb også, bekrefter Henriksen Berntsen. I høst hadde hun blant annet praksisperiode hos NRK Finnmark.

– Folkene var greie og hjalp meg, så det gikk egentlig ganske fint. Det var mye nytt, men spennende også, sier hun.

– Hva med det kvenske i din familie?

– De sier at tipp-tippoldefaren min kom fra svensk side av Tornedalen, og at han ble plassert i Lyngen-området som barn. På grunn av sult og uår. Jeg har også hørt at tippoldemora mi i hvert fall kunne samisk. Ei stund var det tanker om at hun kanskje var samisk også, men så kom det fram at hun var kvensk. Men jeg har hørt at det var vanlig å snakke samisk og kvensk om hverandre i Lyngen-området, sier mediestudenten.

– De var språkmektige?

– Ja, sier Henriksen Berntsen, som lar oss vite at de på farssiden har mye sjøsamisk opprinnelse. Blant annet har hun blitt fortalt at oldemora og tippoldemora snakket samisk når de ville at ungene ikke skulle forstå.

Kvensk språk er i framgang, men skriker etter folk som kan det. Både innen media og ellers. Til alt hell har Maren-Emilie fått høre at hun er et språkmenneske.

– Jeg hadde fransk på videregående, og det var en fransklærer som sa det. Har slitt med å mestre matte og naturfag, men språk har kommet mye lettere. Jeg er glad i språk. Språk er viktig for kultur og identitet, bare det med dialekter sier egentlig mye om hvem folk er, sier hun, og bekrefter at også engelsken flyter som bare det.

Engelsk og fransk er fint, men jobbmulighetene står nok mest i kø for et par mindre og nærmere språk:

– Så hvis ikke noe annet kommer i veien, så tenker jeg å dra til Tromsø neste høst for å begynne på årskurs i kvensk. Og nordsamisk året etter der igjen. Etter det vet jeg ikke helt hvor jeg skal bli av, sier hun.

Tromsø er en fin by, men Henriksen Berntsen tviler på at hun blir værende der etter eventuelle studier i kvensk og samisk. Mye mulig kan det blir Nord-Troms eller Finnmark i stedet, fordi dette er områder hvor studielånet blir nedskrevet.

– Men jeg har i hvert fall veldig lyst til å få jobbet i en filmproduksjon eller noe sånt. TV kunne vært interessant, avrunder hun.