NRK kvääni-journalist Tomi Vaara er programleder i den flunkende nye podkasten «Kaffipraati.» (Kuva: Simen Fangel/NRK)

 

Det er seks episoder med seks ulike gjester og temaer. Dette i form av en prat over en kopp kaffe, som skjer utelukkende på kvensk.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– «Kaffipraati» heter den.

Det forteller NRK kvääni-journalist Tomi Vaara til Ruijan Kaiku. Dette i forbindelse med den helt nye podkasten som rikskringkastningen lanserer på den kvenske språkdagen, i dag 26. april.

– Meg bekjent er det verdens første podkast med 100 prosent kvenskspråklig innhold, sier han.

Ord og uttrykk

I studio har Vaara rollen som programleder og vertskap, og i hver av de til sammen seks episodene tar han imot en ny gjest, med et nytt tema for hver gang.

– Temaene er et kvensk ord, begrep eller uttrykk, som beskriver den kvenske kulturen på en god måte.

I den første episoden er det Kvænangen-bosatte Katriina Pedersen, opprinnelig fra Annijoki/Vestre Jakobselv, som er gjest. Da er temaet «ei saa peittää», som betyr «må ikke tildekkes.»


Slik har de fleste sett uttrykket i bruk på finsk. Men de samme ordene kan forstås på andre måter også. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

Mange har sikkert lest de velkjente, finske ordene på en eller annen panelovn. Vaara mener at kvenene har konvertert uttrykket, og at de gjerne bruker det litt annerledes.

– Nærmest som et politisk slagord, sier han.

Riktige folk

Vaara, som kom fra Finland til Norge for åtte år siden, er fornøyd med at podkasten har kommet til.

– For meg har det vært betydningsfullt. Jeg har jobbet med det kvenske en del år nå, og lært meg språket i voksen alder. Det har vært fint å få være med å lage dette, og spesielt at det er NRK som gjør det. Det gir på en måte noe tilbake til det kvenske miljøet, sier han.

– Jeg føler at dette er et tilbud folk har venta på, nettopp fordi det er på kvensk.


Tidligere Kvääninuoret-leder, Nora Marie Ollila, er én av de seks deltakerne som er med. (Kuva: Simen Fangel/NRK)

På spørsmål om det har vært utfordrende å skulle få deltakere med på dette, svarer han slik:

– Det er mange flinke folk i det kvenske miljøet, men ikke alle kan språket. Noen er også litt usikre, så vi måtte finne de riktige folkene.

Samtidig, forteller han, ønsket man folk som er flink til å snakke, da med tanke på den litt løse og uformelle settinga som denne podkasten er tenkt å være.

– Men alle sammen sa ja, og det er artig at de fleste er relativt unge, men også at vi har med oss én veteran, sier han.

Ulike språk

– Du nevnte at du har lært deg kvensk i voksen alder. Hva kan du, fra et finsk perspektiv, si om forskjellene på kvensk og finsk?

– Det er mange som spør meg om det. Jeg bruker å si at det er som svensk og norsk. Man forstår det meste.


Tomi Vaara. (Kuva: Simen Fangel/NRK)

Han forteller at han lærte seg norsk først, og tror det har gjort det litt enklere å lære seg kvensk.

– Det er jo en del kvenske ord som er lånt og tilpasset fra norsk, som ikke finnes på finsk. Men det er helt klart to ulike språk, det har jeg sett helt fra begynnelsen. Det hender at også jeg blir usikker på det kvenske av og til, innrømmer Vaara.

Også i samtalene, som denne podkasten byr på, er man innom denne tematikken fra tid til annen, bekrefter han.

– Når vi snakker om språket, så er vi også innom det. Noen av gjestene har også lært seg kvensk gjennom det finske språket. Vi ønsker å nå ut bredt, så vi er ikke redd for å synliggjøre det, bedyrer han.

Del av Norge

Han legger ikke skjul på sin finske bakgrunn i podkasten heller.

– Jeg sier i podkasten at jeg er en finne som ønsker å bli klokere på kvensk.

Han forteller at podkasten, som kommer på både NRK radio og med norsk tekst på NRK tv, er ment for alle som er interessert i kvensk – eller kanskje vil lære seg språket.


Språkmedarbeider ved Kainun institutti – Kvensk institutt, Aili Eriksen, har også inntatt studioet som gjest. (Kuva: Simen Fangel/NRK)

– Samtidig er den egnet for alle og enhver, mener jeg. Kvensk kultur er en del av den norske kulturen, og jeg mener alle i Norge bør bli klokere på kvenene.

– Derfor er dette noe hele Norge bør få den med seg, avslutter Vaara.