Språket er en viktig identitetsmarkør

KrFU vil øke den statlige støtten til Kvensk institutt – Kainun Institutti, slik at de kan sluttføre normeringsarbeidet for kvensk språk.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Etter forslag fra Troms KrFU vedtok landstyretmøtet i KrFU en resolusjon som sier at ungdomspartiet vil styrke urfolk og minoritetsgruppene i Norge. Denne ble vedtatt med stort flertall.
– Når denne resolusjonen kommer fra landstyret får den større tyngde, mener fylkesleder i Troms KrFu, Nikolai Skogan.
Landsstyremøtet i KrFU ble avholdt 24.–26. november.
Skogan er glad for støtten fra blant annet Oslo KrFU, men understreker at dette ikke bare er et engasjement fra Troms, men fra hele Norge.
– Vi er opptatt av at man legger til rette for å kunne bruke sitt språk, da må vi ha konkrete tiltak for dette, forklarer han.

Resolusjon
KrFU skriver i sin resolusjon at språket er en av de viktigste kulturbærerne og identitetsmarkørene i et samfunn. Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha muligheten til å kunne lære og bruke sitt eget språk. I Norge har vi flere viktige grupper som har egne språk. I tillegg til ett urfolk, samene, har minoritetsgruppene kvenene, romani- og romanesfolket egne språk. KrF vil sikre disse gruppene retten til eget språk, kultur og samfunnsliv, slik det også er forankret i internasjonale konvensjoner.
– I forhold til mange andre land har vi relativt sett få språk i Norge, men KrFU mener at de vi har er verdt å ta vare på. Fordi hvert språk har sin særegne måte å tolke virkeligheten på, mener KrFU at språk har egenverdi. Når vi i tillegg vet hvor mye det betyr for menneskers behov for å uttrykke hvem de er og hva deres opphav er, mener vi det er en viktig offentlig oppgave å styrke disse språkene. I en globalisert verden er det bare vi som kan ta vare på våre språk, og vi har et ansvar for å stille opp med våre bidrag til det globale språkmangfoldet. Urfolks og nasjonale minoriteters språklige og kulturelle røtter skal verdsettes, og storsamfunnet må stille midler til rådighet for at de språklige og kulturelle røttene skal ivaretas, heter det i uttalelsen.

Tiltak
KrFU vil øke den statlige støtten til Kvensk institutt, slik at de kan sluttføre normeringsarbeidet for et kvensk språk. Når dette er fullført, vil KrFU vurdere å heve kvensk til språknivå 3.
Utarbeide handlingsplaner for heving av de øvrige minoritetsspråkene fra språknivå 2 til språknivå 3. Gi støtte til videreutvikling av et felles nordisk ressurssenter for samiske språk. Skilting på offentlige steder på samisk, kvensk og andre, og påvirke for at kommuner får navn på disse språkene der de har historisk opphav. Jobbe for å styrke bruken av minoritetsspråk i media
Styrke opplæringen for barn og voksne gjennom språkreirtiltak, og øke bevisstheten om språkmangfold blant norske skoleelever, heter det i listen av tiltak fra KrFU.

Angår alle
Fylkesleder i Oslo KrFU, Kristofer Olai Ravn Stavseng, mener språkpolitikk er noe som alle er opptatt av og som angår alle. Selv har Stavseng bakgrunn fra Norsk Målungdom og språkmangfoldet er derfor en sak han synes er spesielt viktig.
Norsk Målungdom er en landsdekkende ungdomsorganisasjon som jobber for nynorsk, dialekter og språkmangfold.
– Kampene er de samme for alle språk, om det er snakk om nynorsk, samisk eller kvensk, mener Stavseng.
Denne resolusjonen peker på konkrete tiltak for å skape flere trygge språkbrukere.
– Viktig at en har med seg det rette synet på språk. Både som politikere og folk flest burde være bevist rundt dette. Hvert språk har en egenverdi og sin egen måte å tolke virkeligheten på – det gir språket en særegen verdi, forklarer Stavseng.

Språkparti
Stavseng er trygg på at KrFU får støtte fra moderpartiet i disse sakene.
– Når det kommer til disse sakene er KrF heldigvis et språkparti, så her er vi på samme linje. Utfordringa er å påvirke de andre partiene i samme retning, avslutter Stavseng.

 

 

– Ungdommen er framsynt, samfunnsengasjert og inkluderende

Daglig leder på Kvensk institutt – Kainun Institutti, Hilde Skanke, mener ungdommen har skjønt det.
– Er ikke det fantastisk? Vi synes dem er framsynt, samfunnsengasjert og inkluderende, fastslår hun, og legger til at det skal ungdomsorganisasjonene ha skryt for.

Normeringsarbeidet
Hoveddelen av normeringsarbeidet i forhold kvensk språk i forhold til prinssnippene man skal følge er stort sett ferdig. Det gjenstår imidlertid en god del arbeid med å få lagt alle dialektordene inn i ordboka. Dette er pågående arbeid.

Kvensk språk i en moderne verden
Skanke ser også utfordringer med å tilpasse det kvenske språket til et moderne verden.
– Det er snakk om å samle inn de ordene i den moderne verden som allerede er tatt i bruk, men ikke dokumentert. I tillegg trenger vi en oversikt over de ordene vi må lage, forklarer Skanke.
– Kvensk er litt verre stilt enn de andre språkene, fastslår hun.Daglig leder på Kvensk institutt – Kainun Institutti, Hilde Skanke, er imponert over ungdomsorganisasjonene. Foto: Anna-Kaisa Räisänen.