Språket glapp, men kulturarven gir de ikke slipp på

Ved bredden av Raisinjoki/Reisaelva har Tore Elvestad et lite bygg som rommer både sauna og bakerovn. Her samles gjerne familie, slekt og venner til sosiale lag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Over flere år har Else og Tore Elvestad vært involvert i den pågående kvenske kultur- og scenekunstsatsingen i Nordreisa. Hjemme på gården Elvestad i Sappen er de omgitt av kvenske kulturmarkører, og ønsker å bidra til å holde liv i tradisjonene.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Den 15. mars publiserte Ruijan Kaiku en reportasjesak om Else og Tore Elvestad, som begge har kvenske aner og som på mange måter har hatt det kvenske språket tett på seg gjennom livet, uten at de selv noen gang fikk lære det.

Les saken: Helt fram til Tores dager ble det snakket kvensk i slekta

Til tross for at språket på mange måter forsvant rett foran øynene deres, har både Else og Tore på ulike måter vært involvert i den pågående kvenske kultur- og scenekunstsatsingen i Nordreisa de senere år. De har blant annet har vært involvert i gjennomføringen av Kyläpeli. Da spelet ble arrangert for første gang i 2017, hadde Else en helt sentral rolle som kostymeansvarlig.

«Vi er vel litt der at vi skaper mer en visjon enn en autensitet. Vi har jo ikke tilgang til Operaens kostymelager», sa hun den gangen i dokumentarfilmen «Tidenes første kvenspel.»

Både Else og Tore har gjennom flere år stått på scenen under Kyläpeli. Tore er dessuten valgt som leder i representantskapet til Halti kvenkultursenter inneværende periode, der han representerer vertskommunen Nordreisa.

Involvert i fredningsprosess

I 2019 var de som eiere involvert i fredningsprosessen da den gamle internatskolen, Gammelskolen i Sappen/Sapen vanhakoulu, ble fredet som et kvensk kulturminne av Riksantikvaren. Skolen ligger like ved huset de selv bor i, og var sammen med Tørfoss kvengård/Kuivakoski «de første fredede kvenske kulturminner av sitt slag i Troms», ifølge Nord-Troms museum.

– Foreldrene til Tore gjorde en henvendelse om fredning allerede mens de levde. Den gangen ble de vurdert at forandringene som følge av utbedringer var for store. Synet på dette har heldigvis endret seg, i dag har også historien som et bygg representerer blitt viktigere, sier Else.

Ivaretar kulturarv og tradisjoner

Det at Else og Tore aldri fikk lære kvensk, har heller ikke preget dem fra å ivareta kulturarven. Tvert om, hjemme på Elvestad i Sappi/Sappen lever den nærmest etter beste velgående. Her er de omgitt av det mange vil karakterisere som typiske kvenske kulturmarkører, som elvebåter, elvebåtnaust, sagbruk, sauna og bakerovn.

Saunaen og bakerovnen er under samme tak. Dette har vært en renoveringsprosjekt som paret, og mange gode hjelpere, har arbeidet med de siste par årene.

– Det vi startet på var et gammelt lafteverk som var helt falleferdig. Det har i sin tid vært en fjøskjeller, og etter krigens dager ble det ombygd til en sauna. Selv om det er totalrenovert, har vi tatt vare på det som kunne tas vare på, sier Tore.

Les også: Reisadalen – kulturlandskap med kvensk preg

For Else og Tore er ikke det fysiske aller viktigst, tradisjonene som følger med er vel så viktig.

– Bakerovnen er ikke bygd på tradisjonelt vis, men er et innkjøpt byggesett. Utvendig har jeg brukt tegelstein fra den gamle pipa, som også utgjør brandtmur mellom bakerovnen og badstua. Vi har hatt et stort fokus på gjenbruk i hele denne prosessen, sier Tore.

– Både bakerovn og sauna har tradisjonelt vært viktig i dette området, og vi håper vi kan bidra med å puste liv i disse tradisjonene. Disse omgivelsene skaper på en måte noe ekstra når vi samler familie, slekt og venner, sier Else.

– Vi har en generell interesse av å ta vare på gamle ting, ta vare på bakgrunnen og kulturarven vår, og videreføre dette, avslutter Else.

 

Denne reportasjen ble opprinnelig publisert i Ruijan Kaikus magasinutgave 28. februar 2022. Saken er oppdatert.