Kvensk fokus i det siste nummeret av Språkrådets magasin Språknytt.
(Skjermdump Språknytt)

 

I den siste utgaven av Språkrådets eget magasin, Språknytt, skriver de om noen av ildsjelene som vil ta tilbake det språket og kulturen de selv holdt på å miste.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Språknytt var tilstede under festivalen Lyden av Skallelv denne sommeren. Der møtte de blant annet Egil Sundelin som holder på å lære barnebarnet Iver Isak kvensk.

Til magasinet forteller Sundelin at han selv aldri fikk lært språket skikkelig i oppveksten, siden kvensk nærmest ble sett på som et handicap for den oppvoksende generasjonen den gang. Men noe av «det hemmelige språket» plukket han jo opp fra de voksne. På slutten av 80-tallet hadde han en «kvensk oppvåkning», og Sundelin forteller at det skjedde parallelt med at mange med kvensk bakgrunn begynte å stille spørsmål ved hvem man egentlig var, i motsetning til hvem man hadde fått høre at man var. Likevel lærte han aldri sine egne barn språket han mintes fra barndommen den gang, men nå prøver han altså å gi språket videre til sønnesønnen Iver Isak. Dette dokumenterer svigerdatter og filmskaper Kristin Nicolaysen gjennom prosjektet «Isä og Aftenstjernen».

– Jeg måtte ha litt betenkningstid da Kristin lanserte ideen. Det var viktig at filminga ikke ble oppstilt, men at språklæringa skjer idet man gjør noe sammen. For det var slik jeg selv lærte kvensk her i Skallelv, når jeg jobba sammen med foreldra mine på slåttemarka, på torvmarka eller på fiske. Så da vi satt ved bordet i går, gikk vi gjennom det vi spiste og drakk. For å lære å telle talte vi poteter. Og når vi drar på fisketur, prøver jeg å få inn noen begreper. Det fungerer vel rimelig bra, selv om det kan være intenst til tider. Men det ville være fantastisk om vi lykkes med å lære Iver Isak skikkelig kvensk, sier Egil Sundelin til Språknytt.

Les hele saken her: Språknytt: Hjertespråket som ikke ville dø

 

Kven er du?

Språknytt har også møtt Dag Robert Jerijervi hjemme hos foreldrene på Sandnes utenfor Kirkenes. Han bor og jobber i Oslo, men når han er en tur tilbake i hjembyen i sommerferien benytter han sjansen til å finne ut mer av sitt finskklingende etternavn og bakgrunn.

– Når folk kommenterer etternavnet mitt, bruker jeg å si at det er finsk, men at familien min ikke er finsk. Bare at vi har noe finsk slekt et stykke bakover på slektstreet. Men jeg har ikke visst hvem de var, og jeg har ikke kunnet plassere dem, sier han til Språknytt.

Prosessen med å finne ut mer om egen bakgrunn beskriver han som «skikkelig gøy».
– Jeg har egentlig aldri snakka med foreldra mine om dette, og har lært ganske mye. Ikke minst har jeg skjønt at den identiteten foreldra mine er komfortable med, ikke nødvendigvis er riktig for meg. Etter dette føler jeg meg nok mer kvensk enn det de gjør. Så neste gang noen spør meg om etternavnet mitt, kommer jeg til å si at det er fra Finland – og at jeg har kvenske røtter, konkluderer han.

Les saken her: Språknytt: Kven er du?

 

Kvensk i medvind

Også Språknytts lederartikkel har kvensk fokus, og er også oversatt til kvensk.

– Etter en lang og ødeleggende periode med fornorskingspolitikk er det tegn til at det kvenske språket er i ferd med å styrkes. Det har kommet kvenske grammatikker, en ny kvensk lærerutdanning starter opp i høst, og det er kvenskopplæring i flere barnehager. I forslaget til en norsk språklov, som nå er på høring, får kvensk også lovfestet status som nasjonalt minoritetsspråk. Dette er viktige steg på veien for å sikre et levedyktig kvensk språk i framtida, skriver Språkrådets direktør Åse Wetås, som legger til at Språkrådet har et særskilt ansvar for å fremme bruken av de nasjonale minoritetsspråkene og styrke deres status i samfunnet.  

Les lederen her: Språknytt: Kvensk i medvind

 

Andre aktuelle saker fra dette nummeret av Språknytt: