Som en direkte positiv konsekvens av språkreirprosjektet opprettet Bærtua barnehage i Lakselv kvensk avdeling. I sitt slag landets aller første. (Arkivfoto: Arne Hauge)
Men å gi barna funksjonell tospråklighet – krever mye mer midler og ressurser. Det fins så vel hyggelige som utfordrende konklusjoner i rapporten fra Kainun institutti – Kvensk institutt.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Fra språkreiret hopper ungene ut og kan litt kvensk. Men det trengs betydelig mer satsing for å levere fullverdig kvensk flyvedyktighet, å gi ungene såkalt funksjonell tospråklighet. Konkluderer altså en rapport fra Kvensk institutt – Kainun institutti.
«Kvensk språkreir har skapt et nytt språkmiljø med språkstimulerende aktiviteter i tre barnehager i Porsanger. Prosjektet har også gitt barnas foreldre og barnehageansatte mulighetene til å lære seg kvensk. (…) Det har spredt glede og har fått mange til å ta første steg tilbake til kvensk kultur og språk. Mange språkreirfamilier uttrykker sin kvenske identitet og tilhørighet med stolthet, og vil gjøre sitt beste for å bevare språket og kulturen som så lenge har vært truet.»
Sitatene er hentet fra rapporten Kväänin kielipesä, kvensk språkreir i Porsanger, en rapport laget av Kainun institutti, Kvensk institutt.
Fortsetter til høsten
Daglig leder Hilde Skanke bekrefter overfor Ruijan Kaiku at det på ingen måte er tale om en sluttrapport, kun en på-ferden-rapport i den hensikt å levere en kortfattet oppsummering av prosjektet fra planleggingstadiet i 2014 til suksesshistorien ved utgangen av 2019.
– Språkreirprosjektet fortsetter. Og det fortsetter allerede til høsten. Barna i språkreirene kommer ikke til å merke noen forskjell, bekrefter Skanke.
Etter kun to år med kväänin kielipesä, opplevde Bærtua barnehage i Lakselv en voksende kvensk interesse blant foreldre. De ville at ungene skulle få lære mer, og høsten 2018 åpnet de en egen kvensk avdeling, et av de direkte resultatene av språkreirprosjektet, konkluderes det i rapporten, den er i første rekke myntet på Kulturdepartementet.
Et enda større prosjekt
Og beskjeden fra nord er klar; prosjektet har vist at kvensk språk trenger mye mer støtte og ressurser – på mange områder. Et eksempel er læremidler i undervisningen, noe instituttet jobber med å utvikle.
Prosjektet med språkreir var for øvrig ment som et pilotprosjekt for et større prosjekt. I det større prosjektet var hensikten å gi barna anledning til å bli funksjonelt tospråklige, men rapporten melder at det «kreves en mye større innsats for å kunne oppnå funksjonell tospråklighet.»
Utfordringen er at samtidig som det trengs mer midler, øker interessen. Kvensk institutt skriver:
«Interessen for kvensk har vokst i hele Nord-Norge, og flere kvenske småbarnsforeldre har uttrykt et ønske om å få kvensk barnehagetilbud som kan gi barna mulighet til funksjonell tospråklighet.»
