Språksenteret har fått flere strenger å spille på

Kvensk spesialkonsulent Katriina Pedersen og prosjektarbeider Eirin Samuelsen holder hjulene i gang på den kvenske «avdelinga» i Kvænangen språksenter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Katriina Pedersen mener tre faste ansatte ville vært ideelt for de kvenske språksentrene, og at kun en ansatt er både uheldig og sårbart. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi fikk en stor økning på årets driftstilskudd, så da har vi fått med oss litt flere folk på laget.

Det sier kvensk spesialkonsulent Katriina Pedersen ved Kvænangen språksenter, som inneværende år har drevet et rekrutteringsarbeid til midlertidige- eller prosjektbaserte stillinger.

Les også: Kvænangen språksenter får mest av alle

I tillegg til henne selv er det snart tre andre i sving for språksenteret.

Deltid og prosjekt

– Vi har tilsatt Eirin Samuelsen som kontormedarbeider i femti prosent stilling, sier hun.

– Videre har vi en medarbeider som heter Martti Raudas. Han er ikke fysisk tilstede i Kvænangen, men som jobber blant annet med strategiarbeid og planarbeid hos oss.

Raudas jobber også litt med sosiale medier og oversetting av språksenterets styringsdokumenter og planer til kvensk, i en tjueprosentstilling, opplyser Pedersen.

– Og snart får vi inn en ung mann, Lennart Jenssen, som også skal jobbe tjue prosent i en periode hos oss. De konkrete arbeidsoppgavene er ikke helt spikret, men det skal handle om kvensk språk og synlighet, det kan jeg si.

Trenger stabilitet

På spørsmål om Pedersen kan se for seg noen faste tilsettinger på sikt, svarer hun slik:

– Jeg håper virkelig det. Språksentrene trenger stabilitet, så det å ha nok driftsmidler til at man kan ha flere ansatte er kjempe viktig.

Hun legger til at årsaken til at stillingene er splitta opp slik de er nå, også handler om å tilpasse seg ønsker fra de ansatte selv.

– Og så er det vanskelig å finne én som har språkkompetanse og annen kompetanse som språksenteret trenger i én «pakke.» Det krever en del erfaring. Så på den måten er det også fint å starte slik vi gjør, og så se det an.

Pedersen synes det er spesielt artig at senteret har fått fatt i noen lokale.

– De kan kanskje bli en fast «inventar» en gang i framtiden, sier hun.

Lennart Jenssen (16) kommer inn i en midlertidig deltidsstilling fra 1. oktober. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Så snart alle tre nysigneringene er på plass øker bemanningen på den kvenske delen av språksenteret fra én til fire ansatte og fra 1 til 1,9 årsverk.

Starta som vikar

Eirin Samuelsen tok fatt på sine språksenter-oppgaver i mars, opplyser hun selv.

– Jeg var vikar for Katriina da hun var i mammapermisjon. Da handlet det om å holde skuta flytende, sier Samuelsen.

Hun trivdes godt med det, og da det dukket opp en ledig stilling, tok hun sjansen og søkte på den.

– Kan du si litt om hva arbeidshverdagen din går ut på?

– Det varierer veldig. Det kan være alt fra være med på arrangementer til å planlegge arrangementer. Og så følger jeg blant annet opp de planene som foreligger, og ser til at vi er der vi skal, sier hun.

Trives: Eirin Samuelsen synes det både er artig og lærerikt å jobbe på Kvænangen språksenter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Hvordan trives du med å jobbe på et kvensk språksenter?

– Jeg trives veldig godt. Det er veldig lærerikt.

Samuelsen forteller at hun har gått på språkkurs og vært med på mye forskjellig opp igjennom.

– Og jeg kjenner at jeg lærer mye av å jobbe med folk som har språkkompetanse, og det er veldig artig.

Sårbart med én

Når Ruijan Kaiku utfordrer Katriina Pedersen på hvor mange faste ansatte Kvænangen språksenter ville trengt, i en ideell verden, trenger hun ikke lang betenkningstid.

– Tre stykker.

– Det er et tall jeg tror ville skapt stabilitet hos språksentrene, samtidig som det ville blitt et arbeidsmiljø, der man også kunne utviklet kompetanse på de ulike feltene som trengs på et språksenter, sier Pedersen.

Hun sier at man trenger språkkompetanse, men den personen trenger også tid til å utvikle sin språkkompetanse og det pedagogiske rundt det. Man trenger folk som kan administrasjon. Og man trenger folk som er flink til å lage arrangementer og som er gode på kommunikasjon knyttet til det.

Katriina Pedersen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Hvis alt dette skal hvile på én ansatt, vil den personen aldri få utviklet seg noe særlig faglig, og det andre er at man fort blir utbrent om man skal være på topp på alle disse områdene, påpeker hun.

– Det er kanskje sårbart også, med bare én ansatt?

– Ikke minst. Hvis man for eksempel skal i permisjon er det mye vanskeligere. Da må man først finne noen, og så lære de opp i alt det man som språksenter gjør, før man kan ta permisjon, sier Pedersen, før hun avslutter:

– Og skulle det komme en sykemelding, så er man virkelig «ute og kjører.» Så det er absolutt ikke ideelt.