Her ser vi fire av språkfremmerne tilknyttet Isof’s Språksentrum meänkieli, nemlig Britta Tervaniemi, Göran Lahti, Adam Selldén og Susanna Lörstrand Unga. (Foto: Språksentrum meänkieli/Institutt for språk og folkeminne)
«En språksperre innebærer at man i noen grad behersker et språk, men ikke får seg til å snakke det i alle sammenhenger.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Vil du være med som deltager eller kursleder på et kurs som handler om å bli kvitt sin språksperre og begynne å anvende meänkieli mer?»
De som stiller spørsmålet heter Språksentrum meänkieli, og selv om deres språkfremmere jobber fra egne kontorer i Øvertorneå og Kiruna, tilhører de Isof, Institutt for språk og folkeminne. Kurset de skal i gang med nå i 2024 vil holdes en gang i uken over rundt ti uker, og bygger på en metode som faktisk ble utviklet av den norske sosionomen Jane Juuso. En metode som tidligere ble brukt av blant andre det svenske Samisk språksentrum.
«En språksperre innebærer at man i noen grad behersker et språk, men ikke får seg til å snakke det i alle sammenhenger. Det kan for eksempel handle om at man forstår språket, men ikke kommer i gang med å snakke det, eller at man snakker språket, men bare andvender det i visse trygge situasjoner med nærstående», heter det fra arrangøren, som også ser seg om etter egnete kursholdere.
Så til noe annet snacks fra Isof, nemlig den årlige store Minoritetsspråkprisen.
«Nå er det dags å nominere kandidater for 2024,» melder Isof, som minner om at prisen deles ut til en person eller organisasjon som har gjort verdifull innsats for minoritetsspråk i Sverige. Meänkieli har flere ganger vunnet prisen, men Sverige har tre andre nasjonalspråk så prisen er langt i fra bare å hente.
Tiden flyr, og når prisen deles ut på Språkrådsdagen tirsdag 23. april i år, skjer det for trettende gang.
