Starter minnefond for Heidi

Savnet etter Heidi er stort. Nå starter familien et minnefond for å støtte Heidis egen kvenske hjertesak. Svigersøster Birte Mari Vetaas og bror Terje Nilima Monsen er initiativtakerne bak prosjektet, her også med Heidis hund Valo. (Foto: Bjarne Krogstad/Altaposten & Kristine Jonas)

 

Familien starter innsamling til minnefond for å hedre ildsjelen Heidi Nilima Monsen. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

For knappe to uker siden mistet familie, bekjente, kollegaer og det kvenske samfunnet ei stjerne. Onsdag denne uken ble Heidi Nilima Monsen fulgt til graven av familie og venner, fra Elvebakken Kirke. Hun døde 31. mai etter lengre tids kreftsykdom. Igjen sitter Heidis bror og svigersøster med én tanke:

– Heidi har fremmet kvenkulturen veldig bra, og det arbeidet skal fortsette. Derfor vil vi gjerne opprette et minnefond til fordel for kvensk ungdom. Et av Heidis hjertebarn, forteller Heidis bror Terje Nilima Monsen og svigersøster Birte Mari Vetaas til Ruijan Kaiku.

En spleis er allerede opprettet til saken, og i skrivende stund har det kommet inn over 14 000 kroner. For å kunne opprette et minnefond kreves det minst 100 000 kroner, og paret har satt et hårete mål om å få inn hele 200 000 kroner.

– Den store utfordringen er pengene man trenger til å starte ett minnefond. Pengene skal brukes først og fremst til egenkapital i minnefondstiftelsen, og deretter til minnefondets arbeid videre. Hvis målet ikke nås, vil pengene doneres til kvenungdommen gjennom Norske Kveners Forbund, sier Heidis bror Terje Nilima Monsen.

– Men vi håper jo at folk vil gi så vi får en mulighet til å starte fondet, og la minnet hennes leve videre. Det er veldig viktig for oss, legger han til.

Spleisen finner du her.

 

Ble inspirert av Ruijan Radio

Vetaas forteller til Ruijan Kaiku at ideen om et minnefond dukket opp tidlig etter Heidis bortgang, men at de var usikre på hvilken sak de skulle velge å vie pengene til. I anledning Heidis bortgang produserte Ruijan Radio en helt spesiell episode kun for henne, hvor mange fikk muligheten til å fortelle om Heidi både som person og arbeidet hun gjorde.

– Det var så mye hun engasjerte seg i, så jeg visste ikke helt hvilken retning vi skulle gå. På radiosendingen hørte vi om hvor engasjert Heidi var i kvenungdommen, og da falt det på plass. Det skulle det være, sier Vetaas.

Håpet er at uansett hvilken sum penger som kommer inn, så vil det utgjøre en forskjell for kvensk ungdom, og arbeidet organisasjonen Kvenungdommen – Kvääninuoret gjør for kvensk språk og kultur.

«Heidi gjorde ikke noe halvveis. Når hun brant for noe så brant hun virkelig for det, og hun brant for det kvenske. Hun rekrutterte folk, og snuste opp folks kvenske røtter, og prøvde til og med å vri meg til å være bittelitt kvensk. Det tror jeg kanskje hun har klart, for jeg vil at dette minnefondet skal tildeles den kvenske minoritet. Og da spesielt ungdom i utvikling for den kvenske kultur. På denne måten kan hun fremdeles fremme unge mennesker som har interesse for å ta vare på kulturen og språket, i lang tid fremover», skriver Birte på bloggen til Heidi.

Mange store planer

En av Heidis mange planer, var tanken om en egen blogg og podkast hvor hun kunne dele sine tanker og erfaringer. Broren Terje hjalp til med å opprette domenet fittekreft.no, men Heidi rakk ikke begynne å dele noe før hun brått gikk bort. Terje og Birte har nå valgt å bruke den samme plattformen til å jobbe for å fremme kvensk språk og kultur i Heidis minne.

– Vi håper at fondet kan bidra til å få i gang ulike arrangementer, og kanskje dele ut et stipend til en kvensk ungdom. Det er den store drømmen, sier Birte.

Paret har flere planer for å få i gang videre innsamling til Heidis minnefond. Heidi var som kjent veldig aktiv i sosiale medier og en ivrig fotograf. Mange av bildene hun tok, og lagde til inspirasjonsplakater, vil etter hvert komme for salg på nettsiden fittekreft.no. Inntektene vil gå til pengeinnsamlingen.

– Med Heidi handlet det alltid om liv, lys og framtid. Det var bare så synd at hun ikke kom dit selv, men det skal i det minste være liv, lys og framtid for det kvenske, avslutter Birte.