Norske kveners forbund ser positive trekk ved forslag til statsbudsjett, men også noen negative. (Foto: Reiulf Grønnevik)

 

Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto er glade for statlige midler til «fyrtårnet» i kvensk arbeid. Dessverre fins det også skuffelser, skriver leder Hilja Huru og generalsekretær Ivar Johnsen i denne pressemeldingen.

Den store gledelige nyheten i statsbudsjettet for 2019 er at til sammen 43 millioner kroner settes av til å gi det kvenske folket et eget nasjonalt museum: Ruija Kvenmuseum. På statsbudsjettet for 2019 er det satt av 10 millioner kroner til for å bygge om det gamle NRK-bygget i Vadsø, slik at det kan bli et samlende museum for kvensk kultur og historie. Det loves også 33 millioner for kommende år til å fullføre prosjektet. Museets lokaler rustes opp til moderne standard og vil bli klart til å formidle kvensk kultur og historie til alle.

Vi i NKF-RK har i en årrekke arbeidet for at Vadsø Museum – Ruija Kvenmuseum skal få muligheten til å etablere seg som et nasjonalt museum for kvener. Dette har også staben ved museet arbeidet for, og etter at Vadsø Kommune kjøpte det gamle NRK-bygget har ting endelig begynt å skje. Når nå bygget settes i stand til et moderne museum, er oppgaven langt på vei fullført. Vi gleder oss over utviklingen, og om det etter hvert også vil følge med driftsmidler kan Ruija Kvenmuseet bli det fyrtårnet i arbeidet med å ta vare på og utvikle kvensk kultur og historie som vi sårt trenger. Takk til alle gode krefter som har arbeidet for å realisere Ruija Kvenmuseum!

At Statsbudsjettets post 73 Kvensk språk og kultur økes med tre millioner og snart er på 10 millioner er også gledelig, og er en tydelig forbedring over bare noen få år. Vi forventer at noe av økningen vil gå til videre etablering av språksentrene i Porsanger, Vadsø og Kvænangen – og at prosessen går videre med etablering av språksentre i flere kommuner, hvor blant annet Tana og Alta peker seg ut.

Samtidig er vi meget skuffet over at arbeidet til NKF-RK og organisasjonene til de andre nasjonale minoritetene ikke styrkes ved at det ikke er økning av Kap. 567 Nasjonale minoriteter post 70 Nasjonale minoriteter. Det betyr at NKF-RK heller ikke for 2019 får nok midler til å ivareta det kvenske folkets behov og rettigheter slik vi ønsker og mener er absolutt nødvendig. Det er et demokratisk problem at ikke de nasjonale minoriteters organisasjoner gis mulighet til å være et talerør for sine representative minoriteter.

Alt i alt – sammen med Sannhets- og forsoningskommisjonen, forprosjektet med nasjonalt kvensk teater og etableringen av et kvensk barnehagetilbud som har begynt med Porsanger kommune som foregangskommune, begynner viktige komponenter i det kvenske samfunnet å komme på plass. Dette er en positiv trend som gir styrke til det videre arbeidet med revitaliseringen av kvensk språk og kultur.

For NKF-RK:
Hilja Huru, johtaaja – leder
Ivar Johnsen, pääsekretäri – generalsekretær