– Statskanalen har et ansvar

NRK har i en årrekke hatt Finsksendinga på NRK P2 i landets tre nordligste fylker, med beskjedne 12 minutters sendetid per uke. Den 11. januar 2017 ble imidlertid FM-nettet slukket i Nordland, og dermed er tilbudet kun gjeldende i to av landets 19 fylker – inntil videre – for den 13. desember slukkes nemlig FM-nettet i Troms og Finnmark også. Dermed opphører Finsksendinga slik vi kjenner den i dag.

Pål Vegard Eriksen

NRK Troms-redaktør, Pål Hansen, har forklart dette med at man på grunn av overgangen til DAB ikke lengre kan splitte sendingene geografisk, slik man til nå har gjort for Finsksendinga i Nord-Norge (Ruijan Kaiku, 30.01.17). Det er kanskje på sin plass å minne statskanalen om at det bor kvener i hele landet, og at kvenene har status som nasjonal minoritet, ikke regional minoritet.

Hansen uttalte videre at det er «uaktuelt å ha en slik sending på landsdekkende radio». Her kan en nesten få et inntrykk av at NRK driver en form for skjermingspolitikk, der resten av landet ikke skal ha tilgang til kvenske nyheter og kvensk språk, med mindre man tilhører gruppen «spesielt interesserte» og søker det opp selv. Det ideelle ville være om det var motsatt; at en måtte velge det kvenske tilbudet bort, fremfor å søke det opp. Kan den manglende eksponeringen i andre deler av landet være en av årsakene til at så mange ikke kjenner til kvenene?

Framtidens kvenske tilbud
NRK skal angivelig være i gang med en prosess for å planlegge framtidens kvenske tilbud. Podcast er nevnt som en mulig løsning for å «nå flest mulig», og tanken er sikkert god, til tross for at man trolig ekskluderer den eldste lyttergruppa, dvs. den aldersgruppa med flest kvenske språkbrukere og språkbærere – og dette er bekymringsverdig. En annen bekymring er om også framtidens tilbud kun blir for spesielt interesserte.

Et mulig samarbeid med Sveriges Radio er også nevnt, noe som selvsagt kan vise seg positivt, all den tid SR har god erfaring fra arbeid med minoritetsgrupper og minoritetsspråk. Det er stor forskjell på antall minutter på meänkieli (tornedalsfinsk) i Sverige, kontra antall minutter med kvensk i Norge. Allerede i 2010 påpekte daværende leder i Norske Kveners Forbund, Rune Sundelin, at Sveriges Radio hadde radioprogram på meänkieli fem timer i uka, i tillegg til digitale sendinger på to timer i uka. Hvis man plusset på tiden med radioprogram på finsk, som også er et minoritetsspråk i Sverige, endte man på til sammen 137 timer per uke – mot de allerede nevnte 12 minuttene som Finsksendinga har hatt i Norge.

Her hjemme hadde NRK allerede i 1946, for over 70 år siden, en samisk radiosending på 20 minutter per uke. I dag finnes NRK Sápmi som en egen divisjon i NRK, med om lag 100 årsverk fordelt på hovedkontor og 8 lokalkontorer (Wikipedia, hentet 20.07.17). For kvenene kan det altså virke som om veien mot et betydelig tilbud er veldig lang. Et framtidig «NRK Ruija», om det så var en miniatyr av NRK Sápmi, tør man knapt nok å drømme om.

Det generelle tilbudet
Ser vi bort fra det målrettede tilbudet, og retter blikket mot det generelle tilbudet til befolkningen, så må NRK få honnør for økende fokus på kvenske nyheter de siste årene, både på radio og på nett. En må likevel kunne etterspørre kvensk musikk som en del av dette tilbudet. Det er noe man sjelden eller aldri hører, mens en til daglig hører musikk på for eksempel engelsk, for ikke å nevne språk som svensk, samisk, spansk og fransk. Kvensk musikk bør være en naturlig del av dette mangfoldige tilbudet.

De fleste kan sikkert enes om at det ikke finnes all verdens utvalg innenfor kvensk musikk, men det finnes noe, i tillegg finnes det en god del musikk på meänkieli, som er nær beslektet med det kvenske språket. Ved å inkludere dette i spillelistene vil ikke bare språket høres, det vil også kunne gjøre det mer attraktivt for musikere å produsere ny musikk på kvensk. Dersom kvensk musikk aldri når ut til folk, hvordan kan vi da forvente at noen vil gi det ut? Mer tilgjengelighet kan bidra til å skape positive ringvirkninger for et språk som nesten er blitt avlivet.

Eksponering av språk, musikk og kultur generelt er nøkler til økt interesse for å lære seg språket. Dette er noe statskanalen kan bidra med i kampen for å bevare kvensk språk og kultur. Spørsmålet er bare om de vil bidra.

I Europarådets fjerde og foreløpig siste rapportering på Norges gjennomføring av rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter, anbefales det strakstiltak for kvensk språk. Ett av punktene sier blant annet at «[Norge må] betydelig forbedre tilstedeværelsen av TV– og radiosending på kvensk, samt sikre støtte for å øke alle minoriteters tilstedeværelse i media; i kringkasting, i trykte medier og på nett». Her må en kunne forvente at statskanalen NRK tar ansvar og går foran som det beste eksempelet.

Dette debattinnlegget har også vært publisert på Nordnorskdebatt.no