Statsminister Jonas Gahr Støre ønsker ikke en grensejustering som innebærer om lag fire høydemeter i fjellura. (Kuva: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor)
Den forrige statsministeren sa «nei.» I vår gjorde derfor Kåfjord kommune et nytt forsøk med en henvendelse til dagens politiske ledelse i regjeringen, og har for en tid siden fått svar fra sittende statsminister Jonas Gahr Støre.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg kommer til å følge opp vedtaket fra formannskapet og sende en ny henvendelse om hvordan politisk ledelse i regjeringa stiller seg til saken i dag, så får vi ta det derfra. Det sa ordfører i Kåfjord kommune, Bernt Eirik Lyngstad, til Ruijan Kaiku i mai måned.
Bakgrunnen for dette var at formannskapet i kommunen nettopp hadde gjort positiv innstilling om å gjenoppta «Fjelltoppsaken», etter at Kvenpolitisk utvalg hadde tatt et nytt initiativ i saken.
Les også: Formannskapet positiv: Tar fjelltoppsaken videre
Den opprinnelige ideen om å gi Finland en fjelltopp i folkegave kom i forbindelse med landets 100-årsjubileum i 2017, men ble etter hvert «skrinlagt» av daværende statsminister Erna Solberg. Nå kan sittende statsminister, Jonas Gahr Støre, ha satt en stopper for gjenopptakelse og satt et endelig punktum i saken.
Besvarte ordførerens henvendelse
I et brev til fra statsminister Jonas Gahr Støre til Kåfjord-ordfører og partifelle Bernt Eirik Lyngstad den 15. juni, går det fram at statsministeren ikke er spesielt positiv til den skisserte grenseendringen:
«Forslaget om å avgi landareal har de beste intensjoner. Når jeg likevel mener at vi ikke bør gjennomføre en grenseendring slik forslaget legger opp til, er det fordi det reiser juridiske problemstillinger av stor prinsipiell betydning», skriver Støre, som viser til Grunnloven § 1 som sier at Norge er et udelelig og uavhendelig rike.
«Justeringer av riksgrenselinjene gjøres under grenseoppganger, og da bare som følge av helt konkrete behov, for eksempel i tilfelle en grenseelv har forandret sitt løp på grunn av naturlig erosjon», heter det videre.
«Med unntak for slike tilfeller mener jeg vi står oss på å holde fast ved at Norges landegrenser ligger fast», skriver statsministeren.
Støre mener, ifølge brevet, at det vil være av større betydning å forfølge de mulighetene som ligger i økt samarbeid med Finland, og at våre to nabolands forholdsvis ferske søknad om NATO-medlemskap bringer de nordiske landene nærmere hverandre.
«Jeg tror det kan utløse økt samarbeid, også på andre områder enn forsvar og sikkerhet. Mulighetene vil være særlig store i nord», avslutter Støre.
Skuffet
Leder i Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord kommune, Elling Vatne, sier til avisa Framtid i nord at han er skuffet over at heller ikke denne regjeringen ønsker å gjøre en marginal grensejustering for at en av de lavere toppene på Raisin Haltii/Ráisduottarháldi kan bli en del av Finland.
– Finland har ikke fjelltopper i det hele tatt. Dette kunne blitt den eneste – nå har de bare åser. Sånn sett ville dette vært en fin gest og en fin sak, sier han, og mener det hadde vært passende nå, i en tid med uro i Europa, skriver Framtid i nord.
Elling Vatne leder landets første og foreløpig eneste kommunale kvenpoltiske utvalg. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Spikeren i kista?
Ruijan Kaiku har gjort en henvendelse til ordfører i Kåfjord kommune, Bernt Eirik Lyngstad, og spurt om dette var spikeren i kista for denne saken. Han sier han har registrert svaret fra statsministeren og tar det til etterretning.
«For min del så vil jeg ikke gå videre med saken såfremt ikke øvrige folkevalgte, eller kommunestyret, gir tydelig signal om at de ønsker å gå videre med saken», skriver Lyngstad i en e-post.
Dermed tyder mye på at Finlands høyeste punkt forblir midt i ei fjellskråning, mens den samme skråningens topp forblir på norsk jord.
