Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har svart på spørsmål om automatisk fredning av kvenske kulturminner.
KUVA BJØRN STUEDAL
Statsråd Tine Sundtoft har nå svart på stortingsrepresentant Ola Elvestuens (V) innsendte spørsmål om automatisk vern av kvenske kulturminner.
I dag vernes kvenske kulturminner automatisk gjennom kulturminneloven dersom det kan dokumenteres at de er fra oldtid og middelalder (det vil si inntil år 1537). Til sammenligning fredes samiske kulturminner automatisk dersom de er eldre enn hundre år.
– Spørsmålet om kvenske kulturminner bør ha tilsvarende bestemmelser i kulturminneloven som for de samiske, har ved flere anledninger blitt tatt opp uten at man har funnet grunn til det. Jeg viser her til at bestemmelsen vedrørende automatisk vern av samiske kulturminner er basert på et rent alderskriterium uten konkret verneverdivurdering av det enkelte objekt. Vurderingen av de enkelte kulturminnenes verneverdi må derfor gjøres som en etterfølgende prosess. Et automatisk vern knyttet til kulturminners alder skaper også store utfordringer med hensyn til å ha oversikt over hvilke kulturminner som faller inn under bestemmelsen. Kulturminneforvaltningen har derfor funnet det mer hensiktsmessig at kvenske kulturminner tas inn i det ordinære fredingsarbeidet, svarer statsråden.
Videre svarer Sundtoft at for at en skal nå det nasjonalt målet innen 2020 om et mer representativt utvalg kulturminner fordelt på geografisk, sosial, etnisk, nærings og tidsmessig bredde skal være fredet, har Riksantikvaren utarbeidet en fredningsstrategi.
– Strategien omhandler 10 temaer, der bla nasjonale minoriteter inngår. Gjennom dette arbeidet vil et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer fra alle de fem nasjonale minoritetene, kvener, jøder, skogfinner, rom og romani bli ivaretatt, forteller statsråden.
Trackbacks/Pingbacks