Stemningsrapport: Rekordkort internatliv og doble konsonanter

Fra venstre ser vi Gunn Irene Berg, Pia Wilhelmsen og Lisa Wilhelmsen Vidal. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Å høre Fadervår på kvensk i kirka er alltid en spesiell opplevelse. 

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Pia Wilhelmsen, Gunn Irene Berg og Lisa Wilhelmsen Vidal. Tre venninner som vi pratet med etter kirkekaffen i kjølvannet av den kvenske gudstjenesten under årets Kipparifestival. Faktisk fikk de med seg det meste som foregikk under årets utgave, den gikk i dagene 19. til 21. juli i år.

– Det var både informativt, sosialt og koselig. God mat og dessuten en kjempeartig bygdefest, sier Gunn Irene Berg. Stadig med muntre minner etter lørdgadskveldens mye swingom og «bygdetango.» Til toner fra bandet «På kort varsel», om vi fikk med oss navnet korrekt.

– Jeg kom litt sent hit, men fikk også med meg lørdagens foredrag om internatbarna. Syns jeg lærte mye, bekrefter Berg.

Gikk der ei uke

– Et festivalliv med masse kjentfolk. Og mange som man ble kjent med underveis, sier Pia Wilhelmsen. Hun er opprinnelig fra Vækker, stedet ligger et kort stykke før Børselv når man ankommer i retning fra Lakselv. Hun støtter sin venninne Berg i at foredraget var spennende.

– Også fordi jeg faktisk bodde ei uke på internatet. På prøveskole som det het den gangen. Internatet ble lagt ned på den tiden, for oss som var fra ytterkanten av Børselv.

– Er du glad du ikke ble å fortsette?

– Jeg hadde gruet meg og hørt noen slags skrekkhistorier fra mine eldre søsken. Men uka mi der gikk likevel ganske bra, sier Wilhelmsen, som fortsatte skolegangen på vanlig lokal skole, Børselv skole.

– Men mange av mine klassekamerater bodde fremdeles på internat, fordi de var fra Brenna lengre unne, sier hun.

Spesielt bosted

Lisa Wilhelmsen Vidal omtaler årets Kippari som en fantastisk festival. Særlig elveturen:

– En helt utrolig opplevelse. Kjempevær og trygg staking av brødene Øyvind og Dagfinn Lindbäck. Foredraget var også interessant, og så er det litt spesielt at vi bor på Lodgen nå. Vi har fleipet med at nå er også vi internatbarn, sier Wilhelmsen Vidal. Til samstemt latter fra sine to venninner, som også stiftet kort overnattings-erfaring med korridorene i Porsangerfjorden Lodge, som er tuftet på deler av et bygg fra 50-årene som nettopp tjente som internatskole. For barna fra østsiden av Porsangerfjorden.

– Kommer dere tilbake til festivalen om to år?

– Ja, det regner vi med. Vi har vært her om ikke alle ganger, så i alle fall de fleste, sier damene, hvorav et par av dem tidligere har vært med som frivillige.

Viktig

– De som har organisert og arrangert festivalen har gjort en kjempejobb. Vil tro at når de evaluerer årets Kippari, så vil de betegne det som en suksess, avrunder trekløveret Wilhelmsen, Wilhelmsen og Wilhelmsen Vidal.

– Og kanskje får den mer økonomisk støtte også?

– Det får vi håpe. Festivalen viser kvensk kultur, som er så viktig å beholde og videreutvikle, enes de.

Noen andre som vi også hilste på, var de som besørget selve gudstjenesten. Som Bjørn Brakestad, vikarprest i Porsanger for fjerde år på rad.

– Du trives med det, forstår vi?

Mange ganger

– Veldig godt. Bare kjekke folk, sier vikarpresten. Som vi har pratet med før, les gjerne denne saken fra to år tilbake:

– Det er moro å være i lag med Terje

Og Egil Lønmo. Før Lønmo i 2015 ble prost i indre Finnmark og flyttet til Karasjok – prosten er sjef for prestene i Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby kommuner – var han sokneprest i Porsanger. En stilling han var meget populær i, har vi fått opplyst.

– Så jeg har vært mange, mange ganger i Børselv og kirka her. Og lært kvensk av Terje Aronsen, sier Lønmo.

Aronsen var den tredje vi hilste på. Som så ofte før bidro han sterkt til at det ble en kvensk gudstjeneste, slik planen var. Kvensk språk, spør vi Aronsen, er vel ekstra viktig i Børselv kirke?

Knekke koden

– Det stemmer. Ikke er det særlig vanskelig heller, sier han. Og tok på strak arm utfordringen om noen utvalgte språkråd etter gudstjenesten. Særlig om uttale, som jo er viktig når man oversetter hva en prest eller prost sier, eller leser høyt fra Fadervår og andre ferdige tekster.

– Vi hørte at de aller fleste i menigheten kunne synge på kvensk, og at de fikk det til.

– Ja, for når du oppdager den koden som er der, så er det veldig enkelt. Det er seks, sju uttaleregler, og kan man dem, så kan man synge og lese alle tekstene som fins på kvensk.

Sier altså Aronsen, og avslutningsvis kan vi endelig rapportere videre det mange av våre lesere sikkert vet, men som vi lenge har lurt på. Uttale av dobbelt konsonant:

Lang k?

– Vi tar først bokstavene b, d, g. De er ikke med. Kvensk har p, t, k, og de uttales som på fransk, uten aspirasjon. Vokalene o, u og y. O uttales konsekvent å, u uttales konsekvent o, og y konsekvent u. Kan du de tre konsonantene og de tre vokalene, da har du kommet langt fordi resten uttales akkurat som på norsk, sier veteranen.

– Men så har vi lange lyder og korte lyder. En kort o skrives bare en gang, en lang o skrives to ganger. Slik er det med alle bokstavene, også konsonantene. Er det kun en konsonant så uttales den veldig kort, er det to konsonanter, så drar man på den. Man kan dra så mye som man vil, folk vil forstå det likevel. Men hvis man lager en lang vokal kort, så kan det hende at det blir misforståelse, sier han.

Litt klokere der altså, og vi avrunder med at den kvenske gudstjenesten speilet årets Kipparifestival. Det var nemlig flere i menigheten enn det bruker å være.