Stiller spørsmål ved manglende krav til språk- og kulturkunnskap

– Uheldig at de prioriterer ned språkkompetanse i forhold til administrative evner, sier samiske og kvenske ledere.

 

Stortinget og Universitetet i Tromsø får samlet kritikk for sine prioriteringer i jakten på sekretariat til sannhets- og forsoningskommisjonen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Stortinget og Universitetet i Tromsø lyste tirsdag 12. september ut 3 stillinger i sekretariatet for sannhets- og forsoningskommisjonen, den som skal utrede de norske myndighetenes harde fornorskingspolitikk ovenfor samer og kvener/norskfinner. Nå mener Norske Samers Riksforbund og Norske Kveners Forbund, Ruijan Kveeniliitto, at  kravene til språk- og kulturkunnskaper i sekretariatet må tydeliggjøres. Her er utlysningsteksten:

 

Valgte å gi felles uttalelse

– Vi må kunne kreve at sekretariatet som skal utrede virkningen av fornorskinga behersker samisk og kvensk og har god kjennskap til samisk og kvensk og norskfinsk kultur, sier Beaska Niillas i en felles pressemelding fra Norske Samers Riksforbund NSR og Norske Kveners Forbund NKF. Niillas er leder for førstnevnte, og har med seg leder Hilja Huru fra sistnevnte.

– I all kommunikasjon med sannhetskommisjonen bør kvener og samer kunne bruke det språket de til en hver tid er mest komfortabel med å bruke, om det er kvensk, samisk eller norsk. Det er naturlig at det i sekretariatet som helhet sikres kunnskaper i våre språk, sier Hilja Huru.

Sensitiv prosess

Huru og Beaska anser det som en forutsetning at sekretariatet har god kjennskap til kvensk og samisk kultur ettersom sekretariatet skal jobbe tett opp mot kvenske og samiske miljøer, samt stå for mye av den daglige kontakten med folkene.

– Dette er en sensitiv prosess for alle involverte, og det er viktig at folk føler trygghet og blir forstått i møte med kommisjonen og dens administrasjon. Dette setter større krav til kulturkunnskap enn man skulle tro, også ved tilsynelatende gode norskkunnskaper. Derfor håper vi at stillingsutlysningen kan justeres, slik at dette får en så god start som mulig, sier Huru.

Kun «en fordel»

For alle stillingene, som er plassert til Universitetet i Tromsø, kreves det gode muntlige og skriftlige fremstillingsevner på norsk, gode samarbeidsevner og evne til å arbeide effektivt og strukturert. Det nevnes kun som en fordel om søkerne har kjennskap til samisk eller kvensk/norskfinsk språk og kultur.
– At språkkompetanse og kunnskap om kvensk og samisk nedprioriteres i forhold til administrative evner er ikke en heldig start for å opparbeide seg den nødvendige tilliten i samiske og kvenske/norskfinske miljøer som dette viktige utredningsarbeidet krever, sier Beaska.

Foruten tilliten til samiske og kvenske/norskfinske miljøer, understreker begge lederne viktigheten av direkte kommunikasjon mellom kilde og utreder, og da på kildenes morsmål.