Tilskuerne Terje Andreassen og Gunn Bråthen var storfornøyde etter det de fikk oppleve på Kvenfolkets dag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Blant de over tre hundre som så musikkspelet «Bomstadkvenan» traff Ruijan Kaiku to veldig fornøyde publikummere som selv er bomstadkvener.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det var en kjempebra forestilling. Den var virkelig flott.
Det sier Gunn Bråthen, som Ruijan Kaiku fant i folkemassen blant publikummere, like etter å ha sett musikkspelet «Bomstadkvenan» på samfunnshuset i Karkam/Nordkjosbotn på Kvenfolkets dag.
– Du er selv bomstadkven?
– Ja. Jeg kan ikke akkurat ramse opp rekka bakover, men bomstadkven er jeg, og det har jeg visst veldig lenge, sier hun.
En annen som fikk med seg den historiske spelforestillinga er Øverbygd-bosatte Terje Andreassen, og han var minst like fornøyd.
– Jeg synes det var en helt fantastisk forestilling, og jeg er veldig stolt av å kunne si at også jeg er en av bomstadkvenene, sier han.
Og som bomstadkvener er man gjerne i slekt med hverandre, noe som også tilfelle for Bråthen og Andreassen:
– Vi er fire og en halv-menninger, sier hun.
Tallrik etterslekt
Det å være «Bomstadkven» i 2025 betyr, så langt Ruijan Kaiku forstår det, rett og slett at man har sitt utspring fra Bomstadgården i Paatsivuono/Balsfjord.
I utgangspunktet var kvenene som slo seg ned på Bomstad blant de første kvenfamiliene som kom til Nordkjosbotn.
Det historiske musikkspelet «Bomstadkvenan», som ble vist for over tre hundre mennesker den 16. mars, tok for seg de som huserte her i tidsrommet fra cirka 1770 til 1840.
Stinn brakke på Nordkjosbotn samfunnshus da musikkspelet «Bomstadkvenan» ble vist på kvenenes nasjonaldag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ifølge de to slektningene er det vanskelig å si hvor mange bomstadkvener som finnes i dag, men at det er mange er de ikke engang litt i tvil om.
– Du skal vite at slekta vår, hvert ekteskap eller familie, er veldig tallrik. De fikk veldig mange barn, og det var ikke uvanlig med ti til tolv barn, sier Andreassen.
– Da kan man selv tenke seg hvor mange det blir i løpet av to hundre år. Det kan befolke et helt fylke, sier han.
Tilbake til røttene
– Har dere gjort dere noen tanker omkring det kvenske? Det har jo ikke vært så veldig oppe i dagen i Balsfjord?
– Jeg har også samiske aner, og har nok tenkt mer på det siden min bestemor på ene siden var fra Furuflaten, og hennes mor kunne ikke norsk. Men de var samer. Kvenene har jeg ikke tenkt så mye på, men jeg vet jo at det er kven i meg, sier Bråthen, og legger til:
– Men der jeg bor nå er det mange markeneskvener. Der ute har alle alltid vært stolt av å være kven. Jeg har aldri hørt noen si noe nedsettende eller ikke ville innrømme at de var kvener.
Andreassen forteller på sin side at han har et mål om å besøke Soukolojärvi, som ifølge ham er stedet der Johannes Josefsen Ørn kom fra, mannen som for om lag 250 år siden ryddet gården Bomstad.
– Og likens med kona Susanne Larsdatter (Mämmi, journ. anm.) fra Muonioniska. Der eksisterer visstnok familienavnet den dag i dag, så vi har slekt der borte, sier han.
Ble stolte
De er begge overbeviste om at en forestilling som «Bomstadkvenan» gjør noe med folks bevissthet.
– Selvfølgelig gjør det det, sier Andreassen.
– Helt sikkert, folk blir å tenke mer, og det blir klarere for en hvor en kommer fra, vil jeg tro, sier Bråthen.
Forestillinga har åpenbart rørt noe i de to balsfjordingene også, for de er skjønt enige om én sak:
– Vi er veldig stolte av dette, avrunder duoen.
Les også:
