Arve Henriksen og Ivar Beddari er klar for premiere sammen med Kringkastningsorkesteret. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Torsdag var det premiere på verket «Kvenofoni.» Med kvenskinspirert musikk og tekst og selveste Kringkastningsorkesteret i ryggen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Dette er først og fremst musikk som jeg har jobbet med over flere år.

Det sier den kvenske jazztrompetisten, Arve Henriksen, som torsdag kveld denne uken entret scenen på NRKs Store studio i Oslo sammen med ingen ringere enn Kringkastningsorkesteret (Kork).

En spesiell konsert både for Henriksen selv, og kanskje også for de mange som har sikret seg billetter før premieren ble utsolgt. Vi snakket med musikeren rett før det braket løs.

– Kork har invitert meg til å jobbe med dette, og musikken er blitt arrangert av Helge Sunde, en god musikerkollega fra Stryn, noe som også er spesielt for meg, sier Henriksen, som selv er vokst opp i Stryn.

Kveldens konsert har fått navnet «Kvenofoni.» Henriksen forklarer det slik:

– Kvenofoni er et er ordspill på symfoni. Kanskje det kan bli en ny sjanger, humrer artisten.

Kvenskinspirert

Henriksen forteller at musikken er inspirert av det kvenske på en eller annen måte.

– Jeg kan ikke si helt på hvilken måte, og vi har kun én ren kvensk melodi som vil være gjenkjennbar for de fleste, sier han.

Noe av materialet i verket for øvrig er blant annet fra Merimies muistelee-utgivelsen fra 2021, mens noe var med i Kvääniteatteri sin aller første forestilling, «Näkymätön kansa – Det usynlige folket.»

– Det er elementer som hele tiden er blitt inspirert av det kvenske.

Nevnte Merimies muistelee var en nyutgivelse av Alf Nilsen-Børsskogs diktsamling med samme tittel, krydret med Henriksens musikk og lydlandskap.

– Og så er det fantastisk at vi har fått med oss Ivar Beddari som skal framføre to tekster fra Børsskog, i tillegg til sin egen, flotte tekst. Jeg gleder meg veldig til å se og oppleve reaksjonene på det fine materialet som han har skapt, sier Henriksen.

Med seg i musikerteamet har Henriksen også Veslemøy Narvesen på trommer og jazzmusikeren Eivind Aarset.

Mektige saker

Nevnte Ivar Beddari sier til Ruijan Kaiku at det er veldig artig å få være med.

– Det å sitte midt i orkesteret, bare det å være på prøver, er virkelig fint. Det er mektige saker å være i rommet, sier han, og sier han ikke har vært med et orkester på den størrelsen tidligere.

Han beskriver det som veldig fint, spennende og utfordrende.

– Men veldig, veldig artig, sier multikunstneren.


Ivar Beddari og Kork under gårdagens prøver på Store studio. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Hvordan er det å stå med så mange mennesker i ryggen og lese tekster på kvensk?

– Det er fint, og det er fint at dette prosjektet skjer. Jeg opplever god støtte og et trygt rom å operere i, og er takknemlig for at jeg er invitert inn og til og med få skrive en tekst.

Beddari forteller at han i teksten har latt seg inspirere av Hans Kristian Eriksens bok, «Vandrere i grenseland», fra 1973.

– Jeg plukket ut de tingene som jeg syntes var interessant og artig, og laget en historie videre på det, sier han.

Vandring som bakteppe

«Vandrere i grenseland» er også blitt en slags undertittel for hele Kvenofoni-prosjektet, kan Arve Henriksen legge til. Dette med bakgrunn i de folkevandringene som har pågått på Nordkalotten gjennom mange hundre år.

Så vidt Ruijan Kaiku forstår er dette altså et slags bakteppe for både musikken og tekstene.

– Undertittelen kan også overføres til dagens situasjon, der folk er på flukt på grunn av krig eller klimaendringer, sier Henriksen.

– Når jeg tenker på for eksempel min pappas forfedre i Storvik og Nordreisa, og det store bildet, så tenker jeg at det å bryte opp og flytte på seg, kan innebære veldig mye; Den spenninga og dramaet som det er, savnet etter sitt hjemsted, og ikke minst språket som etter hvert ble truet vekk.

– For meg er det et stort bilde, og den musikken her er en slags «programmusikk» knytta til vandring. Jeg vil ikke presse på noen en oppfattelse av at det skal være sånn eller slik, men hvis man har «Vandrere i grenseland» som et bilde, så kan man fylle det med egne erfaringer og opplevelser. Det er litt av ideen, sier Henriksen.

Beddari minner om at vandringene i nord også har pågått før det var tydelige grenser.

– Vi snakker ikke nødvendigvis om innvandring, men nettopp om vandring, sier han.

Han mener man ikke nødvendigvis må tenke på krig og uår og slikt.

– Det som også er fint å se på, det er de gode tingene som trekker folk nordover, og det er noe jeg har fokusert litt på. I Pasvik var det for eksempel tykk furuskog, tyttebær, sik, gjedde og tiur, og disse ressursene skjønte de hvordan de skulle benytte seg av, og det er også en grunn til at de ble der og sluttet å gjøre vintervandringer tilbake igjen, sier han.


Arve Henriksen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Opplysningsarbeid

På spørsmål om duoen opplever at det blir mye spørsmål om og rundt det kvenske, med tanke på at de er i hovedstaden og at det er mange involverte i prosjektet, svarer de slik:

– Noen spørsmål blir det. Jeg tror jo en del av de i orkesteret ikke nødvendigvis har tenkt så mye på det, før de nå spiller musikken. Så det er jo et slags opplysningsarbeid, sier Henriksen.

– Det har også vært fanesaken for min del. At det blir satt fokus på at ordet «kven» blir sagt så mye at folk som ikke vet det fra før vil prøver å finne ut hva det dreier seg om.

Beddari tror det kan ha vært litt fremmed for mange i sør.

– Men om man trekker trådene til skogsfinner, og vandringer som har skjedd til Nord-Amerika, så skjønner folk fort litt mer, sier han.

Gode intensjoner

Arve Henriksen sier at det er spesielt å gjøre konserten nå, kun to dager etter at Stortinget har gjort sin behandling knyttet til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– En fin sammenfalling. Det er fint å få være med å skyve det videre, sier han.

Han er likevel klar over at, som han sier, mye innenfor det kvenske har bevegd seg med forsiktighet.

– Og plutselig skal det blåses opp i storformat med stororkester, sier Henriksen.

Samtidig vet han at det er gode intensjoner bak.

– Det skal filmes og presenteres på Kvenfolkets dag neste år, så det er også en spesiell grunn for oss å gjøre det på denne måten. Det er gode intensjoner som NRK og Kringakastningsorkesteret har, med Gunilla Süssmann og Frode Larsen, og de har vist stor nysgjerrighet og støtte, og ønsker å spre dette.

– Sånn sett er det tilfeldigvis god timing å gjøre det nå, avrunder Henriksen.

Konserten har premiere på NRKs Store studio i dag klokken 19. Her skal også Sibeliusprisen 2024 deles ut til Arve Henriksen.