Spenstig og kreativt fra Astrid Serine Hoel og resten av bjørnedanserne. Bjørnen, den har nemlig vært meget viktig i vår kvenske kultur. (Foto: Matias Straume Mørland)
Snart bamse-braker det løs med kvensk dans, street-dance og samtidsdans på en og samme scene.
Margrethe Skår
– Vi vet ikke helt hvordan man har danset bjørnedans så langt tilbake i historien, så det blir nåtidens tolkning.
Det sier Astrid Serine Hoel ti uker før det er klart for bjørnedans på Festspillene i Nord-Norge. Sånn dans, sier hun, har nok blitt danset ulikt fra område til område, påvirket av stedets egen kultur og tradisjon.
– Slik jeg erfarer det har det vært viktig at den enkelte legger inn sitt eget uttrykk i dansen. Dette er et fellestrekk med street dance og samtidsdans, og et fint utgangspunkt for å blande disse dansestilene, sier Hoel.
– Jeg håper mange har lyst til å se forestillingen, sier hun. Den heter «Karhutanssi», «Bjørnedans», hvor folk altså får kvensk tradisjonsdans presentert sammen med innslag av nyere stilarter.
Spennende miks
Som vi forstår, koreograf, danser og skuespiller Astrid Serine Hoel er for tiden travelt opptatt med produksjon av den kvenske danseforestillingen. Hun sier seg samtidig stolt av sin kvenske bakgrunn, og har brukt mye tid de siste årene nettopp til å fremføre dans og teater tilknyttet kvensk kultur og tradisjon.
Under Festspillene får vi oppleve henne på scenen sammen med fem andre dansere og tre musikere. Hoel har videre fått med seg komponistene Beddari, Nilsen og Ramstad, og sammen byr de på en danseforestilling med en spennende kulturell miks.
– I tillegg til dans og musikk er det planer om å legge inn små fortellinger, for å gi kontekst til koreografien, sier danseren.
Hvor langt tilbake bjørnedans har vært danset kan ingen si helt sikkert, men de eldste skriftlige kildene er fra 1634.
Måtte finne ut
– Det jeg ønsker å gjøre, er å bruke musikken og dansen til å trekke nåtiden inn i kvensk tradisjonsdans, og å få fram vår tids opplevelse av identitet. Utøverne i forestillingen representerer individuelle uttrykk, og noen har annen bakgrunn enn kvensk, det ser jeg på som en berikelse, sier Hoel.
Hun forteller om da hun startet å lete etter materiale om kvensk dans. De fleste samtaler og tekster stoppet opp med at «dette vet vi ikke så mye om» eller «her er det behov for mer forskning.»
– Jeg tenkte at jeg selv fikk prøve å gjøre noe med det, bekrefter Hoel, og slik gikk det til at hun i 2020 ledet et internasjonalt innsamlingsprosjekt hvor hun undersøkte og samlet inn dans og bevegelsesmateriale som kan knyttes til kvensk kultur. Hun presiserer at hun ikke er en forsker, men at dette har vært et prosjekt gjennomført av henne i rollen som kunstner.
Bjørnen og rituell dans
– Så kanskje kan det jeg har gjort inspirere til mer forskning på kvensk kultur og tradisjoner, sier Hoel, som gjennom innsamlingsprosjektet oppdaget den viktige rollen bjørnen har hatt i kvensk kultur, gjennom lang tid. Bjørnen ble nemlig sett på som et bindeledd mellom mennesket og naturen. Den hadde en åndelig status, og karhutanssi – bjørnedans – var en rituell dans. Her noen ord på kvensk fulgt av norsk oversettelse:
Kväänin tanssia ei ole!
…tai?
Koje Karhutanssi – kväänin tanssiesitys live mysikilla.
Tradittiinaalinen musikki ja tanssi kohtaa nykytanssin ja katutanssin oman alan toppitanssaajitten esittämänä.
Koreografi Astrid Serine Hoel oon tutkinu kväänimiljöitten tanssia ja liikkheitä.
Liike oon identiteettiä.
Liike oon kulttuuria.
Liike oon luontoa.
Kväänin tanssia oon!
Kvensk dans finnes ikke!
…eller?
Opplev Karhutanssi – en kvensk danseforestilling med live musikk.
Tradisjonell dans og musikk møter samtidsdans og streetdans, utført av toppdansere fra hvert sitt felt.
Koreograf Astrid Serine Hoel har forsket i danser og bevegelser fra kvenske miljøer.
Bevegelse er identitet.
Bevegelse er kultur.
Bevegelse er natur.
Kvensk dans finnes!
Vi tar med at premieren er 25. juni kl. 19.30, til billetter som ble sluppet på Kvenfolkets dag i år.