Et godt forbilde: For Liem Soleng Lyngmo Johansen tok det kvenske ordentlig av da en kjendis i Kvænangen tok til å grave i familiehistorien. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Det er viktig å huske alle som jobber i kulissene for å skape gode kvenske opplevelser. En av dem er Liem Soleng Lyngmo Johansen. – At alle skal ha det fint her, det er mitt mål, sier det unge arbeidsjernet.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Med taler, musikk med allsang og et overdådig kakebord ble Kvenfolkets dag markert på Studenhuset City i Alta. Der var Liem Soleng Lyngmo Johansen selvfølgelig på jobb:
– I dag har jeg først hjulpet til å sette opp. Senere har jeg servert kaffe og te og passet på at det er nok til alle av begge deler. Mitt mål er at alle skal ha det fint her hos oss, sier Liem, som også til hverdags jobber ved dette mye besøkte stedet i studentbyen Alta.
– Du har jobbet under hele kvenfestivalen?
– Ja. På alle arrangementene som har vært her på studenthuset. Konsert med kaffe og mimring på tirsdag, det var forresten veldig god stemning, quiz på onsdag, nytt arrangement på lørdag og til slutt markeringen nå i dag. Jeg ville uansett spurt sjefene min om å få jobbe hele denne uka, sier hun.
– Hvorfor det?
– Fordi det kvenske betyr mye for meg, i og med at jeg er kvensk selv. Så dette er min måte å gi tilbake til det kvenske samfunnet her i Alta. Jobbe og bidra for at folk skal ha en finest mulig feiring, sier Soleng Lyngmo Johansen, som er i nær slekt med en skikkelig kjendis blant norske kvener.
– Bestefaren min var kvensk, og jeg er nok mest kven på min far sin side. Vi har gravd opp mye informasjon derfra. Onkelen min har forresten sittet i Kvenforbundet noen år, han heter Kai Petter Johansen.
«Bra at onkel begynte å se nærmere på historien til slekta vår. Da dukket det opp mye kvensk.» (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Bestefar har sikkert visst det ei stund, men det har likevel ikke vært snakket så mye om. Ikke før Kai Petter begynte å grave i familiehistorien. Da fant vi det plutselig ut, sier Liem, som selv ble en del av engasjementet.
– Du ser opp til onkelen din og den prosessen han satte i gang?
– Ja. Jeg er veldig glad for at han gikk foran sånn at vi fant det ut. Det er viktig å vite hvor man kommer fra, sier Liem, som minnes at bestefaren både var gårdbruker og dyktig til å fiske. Hun har mange gode minner både da bestefaren dro ut for å fiske på isen, eller da hun i mindre vinterlige forhold ble med ham ham ut i båten på fjorden.
– Det å være jordnær har vært viktig i min familie. Da er det fint å vite at ting ikke bare er sånn og sånn, men at det kommer fra noe. At jordnærheten vår har den kvenske kulturen i seg. Det er fint å få på plass sånne brikker, så man kan se hele bildet. Det er en berikelse i familien.
– Hva tenker du om framtiden for det kvenske?
– Det kvenske kommer litt for litt tilbake. Selv om det kanskje ikke blir sånn som det var på bestefar sin tid, så håper jeg vi får se mer og mer av det også i hverdagen. At det ikke bare er søljer og andre smykker ved de store anledninger, men gjenkjennbart som del av den hverdagslige nymoten.
– Kort sagt at det blir mer kunnskap om den kvenske kulturen vår i samfunnet, avrunder hun.
