Stort engasjement og sterke følelser

– Hvor gammel må du være for å kunne si at du har kjent fornorskinga? Jeg er ung, men jeg føler at fornorskinga har gjort noe med meg også, sa Pål Vegard Eriksen på folkemøtet i Nordreisa. KUVA: LIISA KOIVULEHTO

 

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) har gjennomført sju folkemøter i maratonfart.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

– Det har vært flotte møter og gode, kloke innspill, leder i NKF-RK Hilja Huru.
Huru og generalsekretær Ivar Johnsen har samarbeidet med Halti kvenkultursenter, Kvensk Institutt, Ruija Kvenmuseum, Storfjord Språksenter, Tromsø Kvenforening, Alta kvenforening og Kven Østlandet med gjennomføring av møteplanen. Det er blitt arrangert sju møter i Troms og Finnmark samt ett møte i Oslo.

 

Eiendomsrett og internatskole
I Nord-Troms har det største engasjementet vært rundt tap av eiendom og dermed manglende muligheter til å etablere seg og vokse samt rett til å bruke egen utmark.
– Omfanget av dette var mye større enn jeg var klar over, medgir Johnsen, det stikker dypt i den kvenske befolkningen.
NKF-RK har fått veldig mange nyttige innspill til hva som bør være mandatet i kommisjonen.
– Det er nærmest et krav om at kommisjonen må se på en større tidsperiode, også på hvilke tiltak som er iverksatt, hva som er skjedd i ettertid og hvordan har effekten av disse tiltakene har vært, forklarer han.
– Dette har vært tema på alle møtene. Når startet fornorskninga og når sluttet den? Mangel på tiltak for det kvenske fram til i dag. Folk har stilt spørsmålene og det er viktig for oss å spille dette inn til kommisjonen så dette også blir gransket, sier Huru.

Betente sår
Internatsaken har også engasjert folk, særlig i Vest-Finnmark og Johnsen forteller om sterke følelser og hvor sårt ting kan være for enkeltmennesker etter så mange år. Det gjør det enda mer betenkelig at de kvenske organisasjonene ikke har fått mulighet til å drive mobilisering rundt arbeidet med kommisjonen.
– Vi har sett enkeltmennesker bryte sammen i gråt, og ikke makte å fullføre sitt budskap, forteller Johnsen.
– Sårene har ikke har grodd etter 40–50 år. Det viser at sårene fortsatt er betente og må tas opp og renses, sier Johnsen.

Tankevekkende
Det er også overraskende mange som kommer med egne historier. I følge Johnsen virker det som kommisjonsarbeidet har gjort at folk begynner å tenke etter. Forholdet mellom folkegruppene og splid som oppstår som en direkte følge av urfolks- og minoritetspolitikken som er ført de siste årene.
– Folkemøtene har vist oss at det er mange stemmer som ønsker å bli hørt – på tross av at vi ikke har hatt mulighet til å nå ut med bred annonsering på forhånd for å nå ut til enda flere, sier Johnsen.
Nå skal alle inntrykkene og innspillene gjennomgås og tas videre til forbundets årsmøte 14. og 15. april.

Gjennomført uten støtte
Stortingets presidentskap valgte å ikke støtte NKF-RK i arbeidet med folkemøtene.
– Stortinget har ikke forutsatt et omfattende forarbeid til Sannhetskommisjon som skal granske fornorskningspolitikken ført ovenfor samer og kvener, heter det fra presidentskapet.
Johnsen frykter derfor at Sametinget blir den viktigste premissleverandøren til kommisjonen og at de kvenske organisasjonene vil få en underordnet rolle. Mens Sametinget har budsjett til å gjennomføre møtene, har ikke NKF-RK slike midler i sitt budsjett.
– Hvor godt man klarer å forankre dette i folket, avhenger også av økonomien. Blant annet koster det en del å reise i Troms og Finnmark, påpeker han.
I referat fra møte mellom presidentskapet og Sametinget 27. februar, understreker stortingspresidenten at Sametinget og de kvenske organisasjonene selvsagt må bestemme selv hvorvidt og i hvilken utstrekning de vil legge opp egen aktivitet ovenfor sine respektive folkegrupper i forbindelse med innspill til mandat/sammensetning av kommisjonen. Sametingspresident Aili Keskitalo uttrykte forståelse for de kvenske organisasjonenes ressursbehov og at Sametinget føler en viss bekymring knyttet til dette, heter det i møtereferatet.

Ber Sametinget ta ansvar
Nordkalottfolket er også betenkt over at stortingets presidentskap har avslått å gi økonomisk støtte til kvenene for å ha samme grundige prosess som det Sametinget har. Nå ber de Sametinget om å ta ansvar – og sørg for likeverdighet i sannhet- og forsoningskommisjon.
– Folkemøtene er et viktig forarbeid til kommisjonsarbeidet. Mens sametinget har et budsjett på mange hundre millioner og kan dekke kostnadene over eget budsjett, har kvenorganisasjonene minimale økonomiske midler. Et slikt skjevt utgangspunkt er ikke et likeverdig utgangspunkt. Sametinget kan derfor bli den viktigste premissleverandøren, mens kvenorganisasjonene kan få en mer underordnet rolle. Sametinget har et stort budsjett, 458 millioner i året og velger å bruke en del av disse på forarbeidet, mens kvenene nå gjennomfører møtene uten å få dekket kostnader ved dette. Dette er uverdig, fastslår Sametingsrepresentant fra Nordkalottfolket, Kjellrun Wilhelmsen, som derfor fremmer et forslag for Sametinget, hvor hun ber om at Sametinget bistår kvenene i arbeidet.

Videre arbeid i kommisjonen
Allerede 23. mars tar stortinget sikte på å sende ut det første høringsforslaget ang. mandat og navneforslag ut på høring til de kvenske organisasjonene og Sametinget. Høringsfristen er satt til 30. april. 18. mai sendes et nytt høringsutkast basert på de innspillene som er kommet inn. 24. mai vil det være nytt møte mellom presidentskapet, de kvenske organisasjonene og Sametinget hvor de siste justeringene av innstillingen gjennomgås. Presidentskapets innstilling avgis 7. juni og 14. juni er satt som dato for Stortinget til å vedta mandat, kommisjonens navn og sammensetning av kommisjonen.