Stort jubileum i nord – Tana kvenforening 20 år

Selskapet inne var for trivelig til å være ute, men vi klarte likevel å lokke med oss en gjeng ut på trappa for forevigelse. (Foto: Arne Hauge)

 

Feiret bursdag og så framover: Skal det blir 20 nye gode år, må kommunen bidra så Tana får kvensk språksenter.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det var et fint arrangement, og kjempegreier at vi fikk langveisfarende på besøk. Helt fra Tornedalen, sier Thormod Holti, han er sekretær for Tana kvenforening – Tenon kveeniseura.

Fredag 26. april i år, passende nok på Kvensk språkdag, feiret foreningen sine første 20 år i kvenfolkets tjeneste. Det hendte på overnattigsstedet Ildtoppen i Austertana, rundt 30 kilometer i nord-nordøstlig retning for kommunesenteret Tana bru.

Et tredvetalls personer var invitert inn, og Holti innledet den faglige delen av markeringen med et kompakt og lærerikt foredrag om Tana-kvenene i historisk lys. Han sier dette til Ruijan Kaiku om kvenen som først slo seg ned i de vakre og grøderike områdene langs elva, for øvrig landets tredje lengste.

– Det var Hendrik Eriksen. Han kom til Polmak i 1733 med kone og tre sønner. Der bygde han det første tømmerhuset i Tanadalen. Ei røkstuga, som det ble kalt den gangen, sier veteranen, som i anledning jubileet lagde en oversikt over kvenforeningens virksomhet i de første 20 årene. Et rikt bildelagt og grundig påkostet hefte på 48 sider, med mange fakta og kuriosa av spesiell interesse for Tana og av stor generell interesse for alle som vil jobbe for å fremme kvensk.

«Vi så viktigheten av å synliggjøre den kvenske kulturen også i Øst-Finnmark», står det å lese om hvorfor Tenon kveeniseura ble stiftet. På Tana familiecamping den 21. april 2004.

Nåværende leder Alf Steinar Børresen satt i det aller første styret, og har altså har vært en del av foreningen i to tiår nå. Samarbeid, sier han, står høyt på lista idet vi skriver 2024. Det var godt synlig på jubileet, fordi en kvartett fra Svenske tornedalingers riksforbund var invitert inn.

– Vi inviterte dem til jubileet vårt fordi vi ønsker mest mulig samarbeid over grensen og opp til der hvor vi kommer fra. Det er Tornedalen, med det språket som er det opprinnelig kvenske. Meänkieli, bekrefter Børresen.

– Uten at vi skal havne på dialekt-glattisen så forstår vi at dere setter stor pris på meänkieli. Er det på grunn av likheten?

– Nettopp. Det er derfra kvensken kommer. Det er vårt språk, rett og slett, sier Børresen. Meän kieli betyr for øvrig nettopp «vårt språk.»

– Det er tale om Elvedalsdialekten?

– Ja. Den snakkes i Alta og i Varanger, sier lederen, som viser til en viss blomstring den senere tiden for kvensk i Alta-området. Det fins flere som snakker kvensk på steder som Alta enn det man gjerne tror, bare at de ennå ikke har sluppet seg riktig løs.

– For tiden er vi fire i styret, med en kasserer som deltar over nett fordi hun bor sørpå, sier Svein Kollstrøm, ferskt tilskudd i foreningens styre. Han bekrefter at kasserer på avstand har fungert helt greit.

– Tjue år har gått, hvordan er utsiktene for de neste tjue?

– Vi håper å få flere barn og ungdommer interessert. Det er de som er framtiden, så skal det gå framover må unge folk lære seg språket, sier Kollstrøm. Dermed peker han på noe som Børresen og Holti har vektlagt mange ganger, at rekruttering er nøkkelen både for Tana kvenforening og andre lokalforeninger av Norske kveners forbund.

Thormod Holti er klar på at også en annen ting må på plass.

– Vi må få et kvensk språksenter til Tana. Ellers tror jeg språket vil dø ut i området vårt. Det er framtidshåpet vårt, og det må skje ganske kjapt. Det er bare de gamle igjen som kan språket, så det vil bare fortsette å gå nedover uten språksenter til kommunen, sier veteranen.

Men å få de folkevalgte med på den tanken har vist seg vanskelig. Så langt gikk det, framgår det av jubileumsheftet som Holti laget, at foreningen i mars 2019 klaget kommunen inn for Norges institusjon for menneskerettigheter. De påpekte at det i Tana pågikk et brudd på menneskerettigheter overfor kvenfolket som godkjent nasjonal minoritet i Norge. Klagen tok for seg kommunens håndtering av språksentersaken, manglende markering av Kvenfolkets dag 16. mars, og en avisartikkel med påstand om at Tana kommune visstnok ikke er kvensk.

Dårlig PR for kommunen, som på nyåret 2020 svarte med positivitet og lovnader til det blåste over.

«…etter hvert endret tonen seg og interessen fra kommunens side forsvant», står det å lese i heftet. Vi tar med at språksentersaken nå har vart siden 2017.

Liten tvil om at vi krysser fingre for rekruttering og kvensk språksenter i kommunen langt nord og øst i landet vårt. Også Ruijan Kaiku nytter høvet til å gratulere Tana kvenforening – Tenon kveeniseura med vel overstått, og ønsker de kvenske ildsjelene i kommunen lykke til med de 20 neste.

Følg med for en sak til fra jubileet i Tana, da prater vi med våre tornedalske venner…