Et folk av kirkegjengere: En av de mer åpenbare manglene for kvener i Norge, er ei egen kvensk salmebok. (Arkivfoto)
Kvenene etterlyser midler, respekt og stillinger, samt at kvenene selv skal være med og styre strategier og praktiske arbeid for kvensk kirkeliv i Den norske kirka.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Utvalget for kvensk kirkeliv leverte på forsommeren sitt forslag til strategiplan for kvensk kirkeliv til Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Planen inneholder fire prioriterte oppgaver, i denne rekkefølgen:
- Salmebok
- Fullstendig liturgi
- Språkopplæring
- Flere bibeltekster på kvensk og meänkieli
Medlemmene i utvalget har vært Kristin Mellem (musiker og formidler av kvensk og samisk kultur), Arne Skare (sogneprest i Porsanger, prosjektleder for kvenske trosopplæringsbøker), Egil Sundelin (sosiolog, kvensk språkmentor UiT, Norges arktiske universitet) og Elin Brandvoll (tidligere kundeansvarlig, medlem av sanggruppa Kvääni äänii).
I øyeblikket er utvalget uten leder. Kristin Mellem var leder lenge, men etter at hun begynte å jobbe med det kvenske salmebokprosjektet, gikk hun av for å unngå en dobbeltrolle.
– Jeg er spent på om bispedømmerådet vil drøfte planen i sitt første møte nå til høsten, om det settes inn midler til kvensk kirkeliv og om våre prioriteringer blir respektert, sier Mellem.
Nord-Hålogaland oppnevnte det første Utvalg for kvensk kirkeliv i 2016. Utvalget har som overordnet målsetting å fremme Kvensk kirkeliv i Nord-Hålogaland bispedømme gjennom målrettede tiltak. Medlemmer i utvalget har vært Kristin Mellem, Egil Sundelin, Bjørn Ivar Hammervold og Egil Borch, leder. Vi ser også Ivar Jarle Eliassen. Kuva: Liisa Koivulehto
Nasjonalt ansvar, styres fra nord
Utvalget for kvensk kirkeliv er glad for at kirka har anerkjent at kvensk kirkeliv er et nasjonalt ansvar, samt avklart at ansvaret og oppgavene skal ligge hos Nord-Hålogaland bispedømmeråd.
«Med et nasjonalt ansvar må det følge nasjonale midler,» skriver utvalget i sitt forslag til strategiplan for kvensk kirkeliv 2019-2020.
«Utvikling av en kirkelig struktur der kvenene har sin tydelige plass, krever øremerkede midler. Det krever også en rimelig grad av autonomi, og at de kirkelig ansatte som jobber med kvenske spørsmål har dette som sin hovedfokus. Kvenene må selv være i førersetet når viktige prosesser initieres og arbeides fram, så som planlegging og etablering av kirkelige stillinger – samt fastsetting av strategier, organisatoriske og økonomiske rammer,» heter det.
En egen, kvensk salmebok
Kvener i Norge mangler stadig salmebok. Utvalg for kvensk kirkeliv anbefaler at det snarest utgis en 2-språklig kvensk-finsk salmebok med 150 til 200 titler. De finskspråklige salmetekstene (finsk, kvensk, meänkieli), skal også ha parallelle tekster på norsk eller svensk, dette for å bidra både til språklig gjenoppbygging, samt fellessang i et norsk, nordisk og samisk menighetsfellesskap.
Utvalget ser for seg at salmeboka vil inneholde kvenske tradisjonssalmer, et utvalg av salmer på meänkieli fra Svenska kyrkan, nyere nordnorske salmer og nyskrevne kvenske salmer – gode salmer som passer til ulike årstider, høytidsdager og kirkelige handlinger.
Et forprosjekt «Gamle salmer mot nye tider» er allerede i gang.
Femten kvenske salmer kom inn i Norsk salmebok i 2013.
En kvensk liturgi i tekst og toner
Utvalget konstaterer at selv om lokale menigheter har fått utformet noen deler av liturgien på kvensk, er det store mangler.
– Kirka mangler kvensk liturgi for forbønn, nattverd, dåp eller gravferd. Utvalg for kvensk kirkeliv ønsker at det utarbeides en samordnet plan for utvikling og ferdigstilling av kvensk liturgi til høymesser og kirkelige handlinger, og at det utlyses komponistoppdrag.
Elementær kvenskopplæring for ansatte
Utvalget anbefaler at prester og kirkelig ansatte, primært i det kvenske kjerneområdet og byer i Nord-Hålogaland bispedømme, får språkopplæring, men peker på at det fins aktive kvenske miljøer også i andre deler av landet.
Utvalget ønsker at kirka skal utarbeide rutiner og materiell som oppfordrer og inspirerer til markering av Kvenfolkets dag.
«Dette kan gjøres ved at kvenske salmer, tekstlesing, kunstneriske innslag eller appeller blir del av gudstjenestefeiringen,» skriver de.
Det kvenske bør bli mer integrert i kirkelivet, med at man kan melde inn kvenske/2-språklige salmeønsker og at velsignelsen kan leses også på kvensk. Utvalget foreslår en kvensk parlør med kirkelig innhold. Alt dette bør kirka gjøre synlig og tilgjengelig på sine nettsider, meldes det.
Ansatte ved Porsanger kirkekontor hadde kvenskkurs i 2012-2013. Lærer Terje Aronsen til venstre.
Flere bibelske tekster på kvensk
Utvalget vil ikke prioritere oversetting av hele bibelen til kvensk – det anser de som urealistisk. Derimot anbefaler de å avklare med Svenska kyrkan bruk at de 4 evangeliene som er utgitt på meänkieli.
«Et formelt samarbeid med Svenska kyrkan vil kunne gi høy utnytting av ressurser og være til gjensidig glede og nytte,» konstaterer utvalget.
Utvalget anbefaler videre at man samler inn det som fins av kvenske oversettelser av bibeltekster.
Konferanse 2020
Utvalget foreslår at man i 2020 gjennomfører en nasjonal konferanse om kvensk kultur og tradisjon, der kvenenes framtidige stilling i Den norske kirke tematiseres.
De peker på at kvenene er en stor minoritet med sterk tilknytning til kirka, noe stor kirkesøkning og høye dåpstall er bevis på. De skriver:
«Likevel har kvenene gjennom mange år opplevd å slite med å finne sin plass og bli hørt i Den norske kirke. Vanskelighetene har knyttet seg både til synlighet, plassering i organisasjonsstrukturen, økonomi/ressurstilgang og anerkjennelse.»
Utvalget mener at en slik konferanse vil være viktig for å synliggjøre kvenene og et viktig sted på veien mot kunnskap og anerkjennelse og plassering av kvenene i kirkas organisasjon.
Noen milepæler i kvensk kirkeliv:
2002: Per Oskar Kjølaas anerkjenner kvenene.
2009: Nord-Hålogaland bispedømmeråd utnevner en kvensk rådgiver.
2009: Den første kvenske gudstjenesten i Oslo blir holdt i Kampen kirke, som kveldsgudstjeneste torsdag 17. september.
2012: Nord-Hålogaland bispedømmeråd søker etter en ny rådgiver for kvenske saker. Bispedømmerådet er overrasket av å ikke få midler til utvikling av kvensk kirkeliv.
2012-2013: Porsanger kirkekontor har kurs i kvensk.
2013: Femte kvenske salmer er med i DNKs nye salmebok.
2015: Kvensk kirkelivsutvalg har sitt første møte i Tromsø 31. august.
2016: Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener at Den norske kirken må ta et sentralt ansvar for det kvenske kirkelivet.
2018 : Nord-Hålogaland bispedømmeråd sender inn sitt høringsinnspill «Ny kirkeordning for Den norske kirke» uten å informere Utvalg for kvensk kirkeliv at høring er på gang.
2018: Utvalget for kvensk kirkeliv sender eget høringsinnspill ang. «Ny kirkeordning for Den norske kirke.» De skriver: «Utvalg for kvensk kirkeliv opplever seg å være utenfor den generelle informasjonsstrømmen i DNK. Vi ser det derfor som viktig å etablere et eget, kvensk kirkeråd.»
2018: En planlagt konferanse om kvensk kirkeliv blir ikke holdt, men skyves til 2019.
2019: Utvalget leverer sitt forslag for strategiplan for kvensk kirkeliv.
