Altaværingen Bengt Rune Strifeldt sitter på Stortinget for Fremskrittspartiet. Han mener det er fullt mulig å stille seg kritisk til statlige minoritets-tilskudd, og samtidig være politikkens mann også for kvenfolket. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

Hvorfor vil Frp kutte i statens tilskudd til nasjonale minoriteter, og enda mer for det det samiske? Vi spurte partiets stortingsrepresentant fra kvenfylket Finnmark.

 

Arne Hauge
arne@ruiujan-kaiku.no

 

– Jeg får rikelig med tilbakemeldinger også fra samiske miljøer, som spør seg om når vi egentlig skal gå videre.

Det sier Bengt Rune Strifeldt, Frp’s mann fra lengst nord. Han gir oss denne folkelige parallellen:

– Hvis jeg beklager overfor deg, så kan vi gå videre. Men hvis du krever beklagelse fra meg hver eneste dag, så kommer vi oss aldri videre.

Jakten på midler

Strifeldt sier dette i forsvar for partiets ensomme dissens fra beklagelses-køen på Stortinget den 12. november i år. To konger, sier han, har allerede beklaget her til lands. Anerkjennelsen av urett og ansvar er tydelig sagt, Frp mener det får holde nå.

– Skal vi forsones må vi legge det bak oss og gå videre i lag. Og ikke hele tiden gå kanossagang overfor en folkegruppe, noe jeg mener Sametinget legger opp til, sier representanten. Han mer enn antyder at de gjør dette i jakten på mer statlige midler.

Sametinget kan juble for 50 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet for 2025, pluss nye 32 millioner knyttet til forskning og praksis innen samisk helse. Til sammenlikning er dette like mye i økning som alle de fem nasjonale minoritetene får i samlet tildeling i 2025.

Stilte seg solidarisk

Frp vil i sitt alternative budsjett kutte denne minoritets-sekkeposten, «tilskuddsordning for nasjonale minoriteter» med 12 millioner kroner. Noe som utgjør i underkant av 15 prosent i forhold til Regjeringens forslag på 80,435 millioner. Men Strifeldt påpeker at kuttet ikke berører den posten som spesifikt omhandler tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. Denne er på 18,6 millioner for inneværende år, og er etter budsjettforliket på 21,4 millioner for 2025.

– Denne er i vårt alternative budsjett ikke rørt, og jeg er veldig fornøyd med at det ikke er kuttet noe i posten som omhandler kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, som er en viktig sak for meg, for Finnmark og for Nord-Norge.

To ringrever. Bengt Rune Strifeldt har vært lenge i topp-politikken og det ligger an til enda mer. Her ser vi ham sammen med en som også satt flere perioder, tidligere leder av Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen. (Arkivfoto: Frank Halvorsen)

– Som representant for Finnmark så mener jeg det er viktig å revitalisere den kvenske kulturen og språket, selv om vi foreslår å redusere finansiering over statsbudsjettet til nasjonale minoriteter som omhandler mye mer enn tiltak til det kvenske. Jeg er, som jeg tidligere har uttalt, positiv til kvenfolket og deres arbeid for revitalisering av språk og kultur, og vil fortsette å kjempe deres sak, sier han, men bekrefter at han stilte seg fullt og helt bak partiets forslag til alternativ statlig pengebruk i året som kommer.

Les også: Strifeldt holdt ord – i dag møttes de

Kvensk forankring?

Fylkeskommunal sektor har ingen høy kurs hos Frp, de vil som kjent også ha en styrt avvikling over tid av Sametinget. Deres kuttforslag for samiske formål for 2025 er da også langt høyere, hele 300 millioner eller nær 42 prosent i forhold til Regjeringens forslag.

– Samiske og andre gruppers interesser kan ivaretas av ordinære demokratisk folkevalgte organer, sier Strifeldt, han tilhører et parti som for tiden har frisk bris i sin meningsmålings-medvind.

– Hvilke demokratiske organer da?

– Stat og kommune. Nærmere den vanlige mann i gata. Det forutsetter riktig nok at du har kommuner som kan ta flere oppgaver, og jeg er ikke i tvil om at kommuner som Alta, Hammerfest og Sør-Varanger er i stand til det.

– Men da blir det opp til kommunen å prioritere om de skal satse på det kvenske?

– Ja, og jeg er nokså trygg på at lokalpolitikerne i Finnmark har den nødvendige forankringen i det kvenske til at de gjør riktige prioriteringer, sier stortingsrepresentanten, som igjen er tydelig på at det samiske etter hans mening tar drøyt mye plass.

En av de få

– I nord er området ikke tuftet på to folk, men på tre folk, noe jeg flere ganger har korrigert også Stortingspresidenten på. Jeg merker at det samiske tar mer og mer rom i den nasjonale politikken, noe som dessverre fortrenger de andre nasjonale minoritetene. Jeg vil ikke sette folkegrupper opp mot hverandre, men når man til de grader positivt diskriminerer en folkegruppe, så medfører det negativ diskriminering av de andre. Fremskrittspartiet vil likebehandle alle nasjonale minoriteter, og mener det er begått en ny urett ved å forsøke å rette opp i gammel urett ved at en etnisk folkegruppe er satt i særstilling over de andre nasjonale minoritetene.

– Men til dem som nå likevel er urolige på grunn av Frp’s økonomiske signal, hva slags stemme for kvenene i Finnmark kan vi forvente at du blir i en eventuell ny periode på Stortinget?

– Som finnmarking er jeg en god blanding av det norske, det samiske og det kvenske, og er en av de få på Stortinget som fronter viktigheten av å bevare kvensk språk og kultur. Jeg vil fortsatt være tydelig på viktigheten av å bevare og revitalisere kvensk språk og kultur, og vil fortsatt kjempe for at det kvenske har sin plass i det offentlige ordskiftet – ikke bare det samiske, oppsummerer Bengt Rune Strifeldt.