– Målet for Alta Museum er økt kvensk synlighet, der kvensk nå får større plass, sier lektor Kristin Nicolaysen (bak t.v.) sammen med konservator Daria Polishchuk. – Et svært vellykket samarbeid, sier gjengen fra Universitetet, her ved fagansvarlig Beate Bursta (bak t.h.) og studentene Tuva Louise Valstad Karlsen og Marcus Madsen, de tar bachelor i medieproduksjon og har stortrivdes med å samle inn kvenske fortellinger fra Alta og omegn. (Foto: Arne Hauge)
Alta har en stor andel kvensk befolkning, likevel er det kvenske ganske usynlig. Det er verdt å utforske: En kvensk skattejakt i regi av det lokale museet, med UiT – Norges arktiske universitet på lag.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Via nasjonale, kvenske midler har Alta museum på gang et prosjekt kalt Kvenske fortellinger i Alta: Alta Museum på skattejakt. Målet er økt kvensk synlighet, der kvensk nå får større plass.
– Kvensk skal vises bedre, både i basisutstillinger, midlertidige utstillinger og i formidlingen vår. Spesielt den som retter seg mot barn og skole, sier prosjektleder Kristin Nicolaysen, hun jobber ved Alta Museum.
Fruktbart samarbeid
Få kilometer unna, ved UiT – Norges arktiske universitet, Campus Alta, har universitetslektor og fagansvarlig Beate Bursta ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, et emne i medieproduksjon kalt Kulturelle fortellinger. Emnet ble utviklet for å gi studenter en god læringsarena gjennom deltakelse i prosjekter i samarbeid med aktører som faktisk driver arbeider med kultur – og kulturformidling. Alta Museum er en slik aktør, og hadde parallelt med museets planlegging initiert prosjektet med innsamling av kvenske fortellinger. Slik ble samarbeidet til, og har fungert helt supert, får vi vite.
– Studentene får en annen motivasjon og et annet engasjement når de vet at det de skaper kan komme til nytte og bli publisert og dermed bli noe mer enn en studentoppgave, sier Burstad.
Kvener?
Studentene har laget små filmfortellinger, lydfiler og annet som kan brukes som grunnlag både for forskning og formidling. Marcus Madsen fra Valdres og Tuva Louise Valstad Karlsen fra Oslo er blant de åtte studentene på andreåret, som høstsemesteret 2020 lærte om det kvenske. Tuva minnes første forelesning, da de fikk vite at neste halvår skal handle om kvenske fortellinger og kvensk kultur:
– Hva er det her? Tenkte jeg. Hadde aldri før hørt om kvener. Visste ikke at det var et ord som eksisterte. Så den første oppgaven vi fikk, var å finne informasjon om hvem kvenene er. Vi fikk en viss forståelse gjennom det vi fant på nettet, som vi presenterte høyt for klassen. Første arbeidsoppgave var å lage en videopresentasjon av Knut Kvens vei på Aronnes, sier hun.
En bonus
Marcus Madsen hadde så vidt hørt om kvenene før han startet på studiet. Etter mange ulike typer produksjoner inkludert like mange ulike kvenske fortellinger, føler han å ha fått ekstra utbytte av tiden nordpå.
– Det har absolutt vært en bonus ved studiet å bli kjent med kvenene. Det å ha lært så pass mye om kulturen, bakgrunnen og historien deres har vært veldig lærerikt. Og gjort arbeidet mer interessant. Vanligvis når man intervjuer noen så spør man om noe man fra før kan en del om, noe fra hverdagssamfunnet, men her var det noe man ikke kunne så mye om. Noe som gjorde det ekstra interessant å forberede seg til hver produksjon, sier han.
Samer og kvener
Tuva og Marcus og co er nå halvveis i løpet mot bachelor i medieproduksjon. De har dette semesteret pluss et år igjen. Faglærer sier de tar en breddeutdanning som åpner mot så mye av jobber og muligheter.
– For å lage gode medieprodukter må studentene kjenne samfunnet rundt seg, og universitetet har et spesielt ansvar for å gi kulturkunnskap om samer og kvener og det nordnorske generelt, sier Bursta.
Når det gjelder museet, så er de først og fremst i en innsamlingsperiode. Det studentene har funnet og laget, skal ikke støve ned, kan Nicolaysen bekrefte. Det blir supplementer til museets egen innsamling, med bruk i ulike formater i utstillings- og forsknings- og øvrig formidlingssammenheng.
Fint i Alta
– Studentene har også tilført prosjektet økt bredde. Som unge folk har de evnet å finne fram til yngre kvener, sier Nicolaysen.
Studentene på sin side berømmer fordelene ved å tilhøre en liten klasse, med godt samhold og tett veileder-oppfølging. Særlig har Tuva Louise mye bra å si om saken som student i nord.
– Det er positivt her oppe, kontra i Oslo i en forelesningssal med 180 stykker. I Oslo er det mer mas og jag. Alle løper, og man blir påvirket og stresset av det. Her oppe er det mye deiligere energi. Det er fint her i Alta, sier hun.
