Honningsvåg skole har rundt 230 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Trudy Engen er rektor, hun kan gjerne tenke seg å tilby kvensk. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
På Magerøya driver museet med kvensk oppvåkning blant øyas unge. Og skolen, den er med på lag. Vi tok frivillig turen inn på rektors kontor.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Rett som det er kjører Nordkapp museum opplegg for store grupper av besøkende elever fra Honningsvåg skole. Fra morgen til lunsj, de hadde det artig i lag både før jul og etter jul.
Det kan rektor Trudy Engen like, særlig fordi elevene får vaskekte læring ansikt til ansikt, pluss sikkert tekake på kjøpet. Sånn læring, bekrefter hun, er noe annet enn å se på en lærer som stirrer fra en skjerm. Rektor sier derfor ja til kvensk også på skolen lengst nord i Finnmark, men er skeptisk til en framtid basert på fjernundervisning.
Umodne flokker
– All teori sier at relasjon er viktig for læring. Elev-lærer og elev-elev. Man må ha på plass en slik positiv innpakking, og når du møter en lærer på en skjerm to timer i uken, så blir det et sviktende relasjonsarbeid, sier Engen, som viser til rapporter i klar konklusjon med at distanse, fjernundervisning, ikke bør gis før ungene er minst 16 år.
– Og vi gir det til seksåringer. Til flokker av veldig umodne barn. Det er langt fra ideelt.
Bare at en rektor på en skole på ville, vakre Makreasta knapt har noe valg. Det nytter ikke at SV’s Trudy Engen til og med har vært ordfører for hjemkommunen, hun er nødt til å bruke distanse som reserveløsning. Alternativet er null undervisning. De har drevet det i årevis for samisklæringen, etter like mange års resultatløs stillingsutlysning.
– Det er ikke et godt alternativ særlig for de yngste, men er altså det vi tilbyr, fastholder rektor, som understreker at samisk-tilbyderen er dyktig.
Samme tilbyder
Tilbudet gis av språksenteret i Porsanger, som i regi av Anneli Naukkarinen kan by på likedan for kvensk. Hvis og når den vakre dagen kommer. Honningsvåg skole har nemlig ikke kvensk, ikke ennå, selv om det ryktes både en og flere elever som kan se for seg å lære språket. Rektor til det praktiske:
Etter mer enn tre tiår i skoleverket har Trudy en klar oppfatning av dette med fjernundervisning. Det er og blir en reserveløsning. Det beste er ekte lærere fysisk til stede sammen med elevene. Og ekstra viktig for de aller yngste. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Hvis vi skal tilby kvensk er det naturlig å bruke den samme kanalen. Også fordi det er greit for kommunen å ha en og samme tilbyder for begge tjenestene, sier altså rektoren, som har tro på smidige løsninger og evne til å bygge på det man allerede har og som funker.
– Bør steder som universitetene satse mer på å utdanne lærere i kvensk?
– Det kan de sikkert gjøre.
Men her blir vi minnet om den generelle distriktsdekkende mangelen på kvalifiserte lærere som sådan. Studieplasser som står tomme, enda flere ledige stillinger.
Er opp til folk
– Enn omreisende lærere? Hadde det vært noe?
– Kanskje det? Kanskje var det noe bra med sånn som de gjorde det i gamle dager? Naturligvis beholde dagens skole, men med spesialkompetanse som kommer inn i perioder, sier hun om vår ambulerende tanke.
– Ser du for deg en framtid for det kvenske?
– Jeg syns det er flott med de kvenske sentrene, og at bevisstheten er der. Men alt er jo opp til folk. At folk vil, og er interessert, ellers dør det ut.
– Sannhetskommisjon og det hele, nå får dere vel nok bevilgninger til samisk og kanskje også kvensk? Til fjernundervisning og fysiske lærere etter hvert?
– Nei. Vi får en del, men ikke den summen vi må betale ut. Det å melde ungene på og gjennomføre fjernundervisningen er smidig nok, men kostnaden er større enn det staten gir i støtte.
30 år i skolen
Engen var ordfører i periode-tampen fra juni 2022 til september 2023, og høstet mye ros for jobben hun gjorde. Hun var da også med på markeringen av Kvenfolkets dag, og har enda kvenflagget i vinduet hjemme. Til kvensk i oppveksten minnes hun dette:
– I Nordvågen var det mange som hadde ei finsk mor, eller finsk far. Men jeg kan likevel ikke huske fra barndommen at begrepet kvensk var i min bevissthet. Det ble introdusert senere, sier Engen, som etter mer enn 30 år i skolen står fast ved samme prinsipp. Og budskap:
– Det er viktig å jobbe for mangfold og toleranse også i skoleverket. Jobbe for å synliggjøre dette mangfoldet, sier hun, og bekrefter at i dette har kvensk så klart sin plass.
– Man har jo historisk begått store uretter, og fornorskningen var grusom både for den kvenske minoriteten og den samiske. Det må vi rette opp, avrunder rektor.
