Svarer Ruijan Kaiku: «Positiv utvikling for kvensk språk og kultur»

Statssekretær Raymond Robertsen ses her sammen med NKF-leder Kai Petter Johansen (til høyre). (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)

 

Tidligere i november i år kommenterte Ruijan Kaiku kvenenes økonomiske betingelser sett i lys av neste års forslag til statsbudsjett. Høyres Raymond Robertsen er uenig, og her kan du lese hva han svarer. Robertsen er statssekretær i Kommunal- moderniseringsdepartementet.

 

Leder i Ruijan Kaiku 17. november i år kaller 2020 for nok et kvensk uår – og spør når avisa sist kunne melde om en virkelig god kvensk nyhet. Jeg mener det er grunn til å se det positive i utviklingen av kvensk språk og kultur.

Arbeidet som kvenske ildsjeler og organisasjoner legger ned, gir nemlig resultater. Engasjementet rundt kvensk språk og kultur øker. Det er flere i dag enn bare for få år tilbake som søker tilbake til sine kvenske røtter og som ønsker å ta språket tilbake.

Regjeringens mål med politikken er å legge til rette for at flere kan både lære og bruke kvensk språk i flest mulige sammenhenger. De fem–seks siste årene har regjeringen derfor hatt en aktiv innsats for å øke midlene til kvensk språk og kultur.

I 2015 opprettet vi en egen tilskuddspost over statsbudsjettet til kvensk språk og kultur. I 2018 la vi også fram Målrettet plan 2017-2021 – videre innsats for kvensk språk. De fleste av tiltakene i planen er allerede gjennomført. Det er gitt tilskudd til fire nye kvenske språksentre og et kvensk kultursenter som arbeider med å formidle kvensk språk og kultur. Enkelte kommuner har etablert kvensk tilbud i barnehagen. Retten til undervisning i kvensk i skolen er slått fast i opplæringsloven, og det er etablert kvenske tilbud i høyere utdanning.

Kvensk blir stadig mer synlig i det offentlige rom gjennom skilting av steds- og kommunenavn på kvensk. Forslag om offisielt kvensk navn på Norge er nå på høring. Offisielt kvensk navn på Norge vil synliggjøre kvensk tilhørighet til landet. I 2020 fremmet regjeringen også forslag til ny språklov som vil gi kvensk lovfestet status. Dersom loven vedtas i Stortinget, får offentlige organ i oppdrag å fremme og verne de nasjonale minoritetenes språk. Det vil være ytterligere en styrking av språket.

Kulturfestivaler som Paaskiviikko, Kipparifestivalen og Kväänifestivaali samler både kvener og andre fra hele landet for å markere kvensk språk og kultur. Festivalene bidrar til å øke interessen og forståelsen for det kvenske.

Kvensk institutt og kvensk språkting arbeider for å utvikle og standardisere kvensk språk. Kvensk institutt og Giellatektno ved UiT– Norges arktiske universitet, samarbeider om å utvikle kvenske språkteknologiske verktøy.

Til sammen har alle disse tiltakene ført til at kvensk språk i dag har fått en plattform å bygge videre på.

Jeg er klar over at det fortsatt er mange oppgaver som står foran oss for å sikre kvensk språk og kultur for fremtiden. Å styrke den kvenske kulturen og det kvenske språkets plass i samfunnet er en prosess som tar tid. Vi må ha både pågangsmot og tålmodighet for å få det til. Samtidig har vi allerede fått til mye, og jeg har stor tro på at vi med felles innsats kan løfte kvensk språk og kultur inn i fremtiden.